Håp i det håpløse
Går det an å leve i vår tid og samtidig se lyst på framtida?
Å bli frelst er i følge Ivone Gebara ikke å bli reddet ut av havet etter et skipsforlis, men å finne en planke å holde seg fast i en stakket stund. Her fra Helge Ingstad havari i fjor.
Cornelius Poppe / NTB
I mange år har vi i vårt hjørne av verden levd i det som historisk sett må være en unntakstilstand av fred, helse, velstand og utvikling. Det er som vi har hvilt i troen på evig framgang: Neste år vil vi tjene litt mer penger, tette flere velferdshull og sammen ta samfunnet i en enda mer løfterik retning.
Så kom korona. Så kom Russland til Ukraina. Så kom en sommer med varmerekorder vi aldri har sett før. Nå stiger renta, det bobler i Østersjøen og det britiske pundet er i fritt fall. Den allmenne optimismen har fått seg et alvorlige skudd for baugen. Vi oppdager vår sårbarhet, vi ser at det hele kan gå fryktelig galt om vi fortsetter som før. Utviklingsoptimistene er kommet i mindretall.
Jeg er ikke optimist
