«Generasjonskontrakten trenger underskrifter»
For litt tid tilbake ble jeg spurt om hva jeg gjør for å koble av. Mitt svar er at jeg sover godt om natta. Det er en forutsetning for å gjøre jobben min. Likevel kan frykten for at generasjonskontrakten står i fare, bidra til mareritt og true selv den dypeste søvn.
l
Fredrik Varfjell / NTB
I arbeidersangen «Ta hverandre i handa og hold» finnes denne verselinjen: Nei, nå gjelder det mere enn før! For hvis samholdet rakner og dør, venter fiender nok som vil splitte vår flokk. Og vår flamme blir aske og glør. Den tilsynelatende banale, men svært vanskelige oppgaven med å ta vare på samholdet er høyaktuell i vår tid, selv om både sangen og teksten er gammel.
De som falt utenfor
Noen vil påstå at det var enklere før, da samfunnet fremsto mer homogent. Men om historien har vist oss noe, er det at vi aldri var like. De som falt utenfor normen, har for ofte blitt gjemt vekk av storsamfunnet. Samer og andre urfolk, nasjonale minoriteter, skeive, kvinner, folk med funksjonsnedsettelse har alle på sitt vis gjennom historien, blitt forsøkt kontrollert, marginalisert eller assimilert av majoritetsbefolkningen. Det har aldri vært lett å bygge et fellesskap hvor alle har en plass og kan føle tilhørighet. Historien om det moderne Norge er historien om hvordan ulike grupper, ofte gjennom kamp, har fått sin rettmessige plass i fellesskapet.
