Foreldre må slutte å luske i bakgrunnen
TEKNOLOGI: La de små barn komme seg ut. Og hindre dem ikke med en sporingsklokke.
SMARTKLOKKE: Som foreldre skal vi passe på barna våre. Men skal vi overvåke dem? Vite nøyaktig hvor de er til enhver tid, i stedet for å stole på at de forholder seg til en avtale?
Giulia Troisi
Da jeg var åtte år la jeg ut på langtur sammen med en god kamerat. Det startet med epleslang på et småbruk, før vi beveget oss videre langs et vann. Vi gikk i skogen, badet, løp etter sauer og fant etter hvert ut hvor vondt det faktisk gjør å ta på et strømgjerde.
Dagen etter kunne Stavanger Aftenblad bringe sin versjon av turen til sine lesere: «To åtteåringer ble funnet i god behold klokken 22 i går kveld. Da hadde de vært borte fra hjemmet på Ålgård fra klokken 15. Foreldrene slo alarm da det ble mørkt.»
En annen gang, kanskje et par år senere, fikk jeg en fremmed mann til å kjøre meg og noen kamerater halvannen mil til et tettsted hvor Viking skulle spille fotballkamp. Foreldrene mine hadde nok stusset fælt om de fikk vite hvor jeg var på vei. Sannheten er at de aldri fant det ut. Da jeg kom hjem noen timer senere, hadde jeg fått haik av en hyggelig dame. Hvor gamle var vi? Ti år, kanskje. Hva hadde vi lært? At det var nyttig å be om hjelp.
