Et hjerte i en hjerteløs verden
Jeg ber når det kjennes som om alt annet håp er ute. Jeg ber til den gud vi selv har skapt.
BØNN: En bønn er mer målrettet, mer presis, enn en tankestrøm som kan lage kaos i hodet, skriver sommergjest Linn Stalsberg.(Foto: Res Publica)
Det bør ikke komme som en overraskelse.
Også vi ikke-religiøse ber innimellom. Bønnen kan komme spontant eller desperat, men den har det med å dukke opp i ekstreme ytterpunkter. Som når man ikke kan tro sin lykke, sitt hell eller flaks. Det finnes en Gud!
Eller i den andre enden: når livet er så brutalt, så smertefullt og krevende, når det kjennes som man har mistet all kontroll og det ikke lenger er noe rasjonelt håp om endring eller bedring. Når det eneste som kan reversere et tap, eller på mirakuløst vis redde deg fra en krise, er noe utenomjordisk. Da roper også vi ikke-religiøse på en gud, vi trygler, vi ber: Gud hjelp oss.
Bestill abonnement her
KJØP
