Det pressen ikke får lov til å skrive om
Høiby-saken viser at Norge trenger en ny samtale om hva pressen ikke får vite, og ikke får lov til å skrive om, i straffesaker.
RETTSSIKKERHET: – Høibys utsvevende livsførsel var ikke av offentlig interesse før det var dokumentert at han kunne knyttes til grove forbrytelser, skriver sjefredaktør Bjørn Bore.
Lise Åserud / NTB
Kronprinsessens sønn ble denne uken siktet for to voldtekter, og fremstilt for varetektsfengsling. Det er en form for midlertidig fengsling som gjennomføres før en eventuell rettssak hvis det er fare for at bevisødeleggelse, nye forbrytelser, eller rømning.
Når retten avgjør varetektsfengslinger får pressen lov til å være til stede, men ifølge domstolloven er det referatforbud.
I Høiby-saken ble det bestemt at pressen (i likhet med publikum) ikke fikk adgang i det hele tatt til fengslingsmøtet. Marius Borg Høiby ville ha åpne dører, men politiet sa nei, og fikk medhold. Det kan være gode grunner for at sedelighetssaker går for lukkede dører. Men det er problematisk at alle rettsmøter om varetektsfengsling i Norge i utgangspunktet er underlagt referatforbud.
