Det mørkeste er ikke nødvendigvis det sanneste – det er bare det mørkeste
Vi er vant til å tenke at delt byrde er lettere å bære. Men hva om vi heller bør samtale mindre om det vonde?
Jeg har latt meg selv tenke de mørkeste tanker, se de mest gudsforlatte filmer og lese de mest depressive bøker. For jeg må kunne tåle at tilværelsen også rommer dette, skriver Åste Dokka. Her lys i kamp med mørke ved Lindisfarne slott.
Scott Heppell / Ap / NTB
Det hjelper å snakke om det. Få det ut. Si det til en voksen du stoler på. Delt byrde er lettere å bære. Sånn høres ulike varianter av en av vår tids selvsagtheter ut. Og det er en selvsagthet vi tror på, et omkved mange av oss forsøker å leve etter: Åpenhet og deling er bra.
For det er viktig å snakke om følelser, spesielt når de er vonde. Venner må iblant rense lufta, ektepar skal dele sin frykt og smerte med hverandre, foreldre og barn kan komme til en dypere relasjon hvis de våger å blottstille de ubehagelige følelsene for den andre parten.
Sannhet gjennom mørke
