Det folket som vandrer i grøftene
Kristendommen skaper ikke paradokser, men påpeker dem. De kristne paradoksene korresponderer ganske enkelt med det faktum at intet er enkelt.
Et folk med en mester som alltid stiller det andre spørsmålet, kan ikke tilta seg autoritet overfor andre, skriver Åste Dokka.
Tim Hufner / Unsplash
«Jeg lærer så mye av måten Jesus møter mennesker på.» Budskapet er både riktig og viktig, men det har blitt en klisjé. Det sies av lek og lærd, liberal og konservativ. Jeg har sagt det selv.
Hvordan møter så Jesus mennesker i Det nye testamentes fortellinger? To av måtene, ofte sammenfallende, er med kjærlighet og med krav. Vi kjenner det godt, det borende blikket som ser alt, men likevel ikke fordømmer, som peker ut svikten i grunnmuren og står klar til å ta imot når huset raser. Som aldri gir etter for fristelsen til å senke på kravene, men like fullt har uendelig med nåde å gi.
Skaker selvforståelsen
