Det er jo bare en spøk?
«Jeg merker at jeg har begynt å reagere når jeg hører jødevitser. Jeg sier ifra!» kommer det fra typen. Vi sitter i bilen på vei hjem fra hyttetur og diskuterer grenseoverskridende humor og memer. Har du begynt å si ifra, spør jeg og ser bort på ham. «Når jeg hører drøye jødevitser nå, ser jeg deg».
NYNAZISME: Da Eliana Hercz jobbet med researcharbeidet til masteroppgaven, kom hun over en mediestrategi lansert av nynazist-organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen, som beskrev hvorfor de tenker det er nødvendig å bruke memer for å gjøre innholdet mer «spiselig», skriver Hercz i denne kommentaren.
Erlend Berge
Det er ikke første gang vi diskuterer humor og hva som er innafor å spøke om og ikke. Hatefulle memer og ekstremisme forkledd som humor har vært på dagsorden siden 2020, da jeg skrev en masteroppgave om nettopp dette. Tematikken er kanskje enda viktigere i dag når vi leser at det etter terrorangrepet 25. juni har vært tre ganger så mange anmeldelser av hatefulle ytringer mot skeive enn tidligere, og når PST trekker frem at høyreekstrem propaganda på digitale arenaer er en av de største utfordringene.
Ekstremisme forkledd som humor
Humor er et herlig, men komplekst fenomen. Brukt riktig kan humor virke forebyggende, fredsmeklende, åpne for dialog om utfordrende temaer, bryte barrierer og skape endring. Brukt feil, kan humor bidra til helt motsatte resultater; det kan danne grobunn for fordommer, økt polarisering, fremmedfrykt og i verste konsekvens radikalisering og vold. Det var denne kompleksiteten og de mer skremmende sidene av humor som ble inspirasjonen og motivasjonen for arbeidet med masterprosjektet og som jeg ikke har klart å legge fra meg siden.
