Derfor har jeg tro på morgendagens folkekirke
Det finnes ingen garanti for at det er bedre eller enklere å være kristen i en annen kirke. Derfor hører jeg hjemme i DNK, selv i motvind.
MODERNE: Morgendagens folkekirke kan bli en samlende kraft, om man snakker med hverandre i stedet for om hverandre, skriver sommergjest Therese Egebakken.(Foto: Gorm Kallestad)
Uenighetene og skillelinjene i Den norske kirke (DNK) er godt synlige. Engasjementet blant folk er stort og mangfoldet bredt. Noen kjenner i dag på dyp glede over hvordan DNK har utviklet seg i liberal retning de siste årene, mens andre inkludert meg selv har et tungt hjerte og føler mer på sorg rundt dette. Selv om landets største trossamfunn tidvis kan ligne en stor floke enn noe annet, så er jeg optimistisk til at vi kan bli et mer samlet lag hvor flere kjenner seg velkommen og inkludert etter hvert. Vi er likevel ikke der helt enda dessverre.
Det beste for kirken
En klok person sa til meg en gang at; «vi vil begge det beste for Den norske kirke». Det er en viktig påminnelse. Vedkommende tenker annerledes enn meg om flere ting og vi drømmer nok om litt ulike kirker, men fellesnevneren i at vi begge vil det beste for kirken er viktig å huske på. Det å ta på alvor hva sine meningsmotstandere er overbevist om og lytte til hvorfor de tenker som de gjør, det tror jeg er nødvendig for å bevege oss fremover som kirke og dette må naturligvis gå begge veier.
Bestill abonnement her
KJØP
