Alle mine biskoper
Å bli biskop er å utsette seg for slike prester som meg, og tro meg, det er mange som meg. Vi kommer til å ha meninger. Hvem du enn blir – ta dem gjerne med deg – og lykke til som biskop i Oslo.
Om helsa holder og Gud vil, skal jeg snart i gang med min femte biskop. Hvordan har jeg opplevd de foregående biskopene? Og hva med fremtiden? Aud Irene Svartvasmo skriver om alle biskopene hun har jobbet under i Oslo.
Kerstin Stickler/Vårt Land arkiv
I år er det 28 år siden jeg ble ordinert til prest. Det forestående bispevalget i Oslo har inspirert meg til å se meg tilbake. Om helsa holder og Gud vil, skal jeg snart i gang med min femte biskop. Hvordan har jeg opplevd de foregående biskopene? Og hva med fremtiden?
I begynnelsen …
Min første biskop var Andreas Aarflot. Han var innom Det teologiske fakultet noen ganger i løpet av min studietid. Jeg husker det som mye av en enveiskommunikasjon: lite inn-kanal, mye ut-kanal. Kanskje ikke så annerledes enn det man kunne vente av en biskop i den tiden. Ordinasjonssamtalen lignet mest en muntlig eksamen i systematikk og kirkehistorie. Jeg kjente meg ikke spesielt høy i hatten, men anerkjenner forventningen til at jeg skulle kunne svare for meg etter sju års studium.
