Slik er de typiske velgerne ved kirkevalget
93 prosent av Bønnelistas velgere oppgir at de er «personlig kristen». 35,9 av Åpen Folkekirkes velgere svarte det samme, og tiltrekker seg nesten like mange ikke-kristne. Det viser KIFOs velgerundersøkelse fra kirkevalget i fjor.
I en har KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning blant annet undersøkt hva som kjennetegner velgere som stemte på de ulike listene i valget. Mens 93 prosent av Bønnelistas velgere definerer seg som «personlig kristne», svarer 35,9 prosent av velgerne til Åpen Folkekirke det samme.
Stig Øyvind Blystad
– Tidligere undersøkelser viser at mange av de som definerer seg som «personlig kristen» også er konservative. Jeg er derfor ikke overrasket over at Bønnelistas velgere svarer som de gjør. Det samsvarer godt med listas konservative profil, sier KIFO-forsker Tore Witsø Rafoss.
I en ny rapport om fjorårets kirkevalg har KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning blant annet undersøkt hva som kjennetegner velgere som stemte på de ulike listene i valget.
Mens 93 prosent av Bønnelistas velgere definerer seg som «personlig kristne», svarer 35,9 prosent av velgerne til Åpen Folkekirke det samme. Blant velgerne til sistnevnte oppgir 33,5 prosent at de er «kristne» mens 30,6 prosent oppgir at de ikke er kristne. Velgere av Nominasjonskomiteens liste er stort sett «kristne» (61,8 prosent), men de har også noen «ikke kristne» (16,6 prosent).
