Når samholdet trues
Først når vi ser at sektmedlemmer er som folk flest, kan vi gjøre noe med problemet.
Anders Torp og Christine Andreassen forteller om sterke opplevelser i sin kristne oppvekst i samtale med samtaleleder Håkon Haugsbø under Vestfrontmøtet på Olavsfest 2020. – Vi må gjenkjenne det genuint menneskelige i sekt-mekanismene, og innse at de fleste av oss er en del av problemet, skriver Alf Gjøsund.
Jeg er på scenen i Kirkehagen i Trondheim. Det er søndag og Vestfrontmøtet – et av Olavsfestens viktigste arrangement – er i gang. Temaet er lukkede religiøse miljøer.
Til høyre for meg sitter Anders Torp og Christine Andreassen, som forteller som sterke opplevelser i sin kristne oppvekst. De ble utsatt for demonutdrivelser og fysisk og psykisk vold. Etter hvert kommer også filmregissør Iram Haq, og en tidligere muslim som presenteres som Haider fra Irak på podiet. De har dramatiske erfaringer med å bli utstøtt fra muslimske miljøer. Det er tydelig at fortellingene gjør inntrykk.
Handler disse historiene egentlig om det samme? spør programleder Håkon Haugsbø i samtalen. Det setter tankene i sving hos meg, også etter at arrangementet er ferdig. Svaret er at de grunnleggende mekanismene i lukkede miljøer er felles for oss alle. Vi ligner mer på sektmedlemmer enn vi tror.
Bestill abonnement her
KJØP
