Mener sosiale strukturer hindrer kvinner i Pinsebevegelsen
Fra sentralt hold i Pinsebevegelsen er det ingen hindre for kvinnelig lederskap. - Men det finnes lokale variasjoner, sier daglig leder Ingunn E. Ulfsten.
Under Pinsebevegelsens lederkonferanse fra 6-9. februar holdt teologene Åse Miriam Smidsrød og John Daniel Andersen foredrag om teologien rundt kvinnelige ledere i Pinsebevegelsen. Kirkehistoriker Rakel Ystebø Alegre bidro med et historisk perspektiv på kvinnelige profiler i bevegelsen.
Morten Marius Larsen
– En del tenker at vi lever i 2020 og burde være ferdig med dette for lengst. Likevel henger det igjen noe som gjør at en del kvinner opplever det vanskelig å bli leder, sier Åse Miriam Smidsrød, høgskolelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).
Da pinseledere fra hele landet var samlet til lederkonferansen Led 20 fra 6-9. februar, adresserte Smidsrød utfordringene hun mener finnes for kvinnelig lederskap i Pinsebevegelsen. Mens flertallet av pinsevenner er positive til at kvinner kan ha alle typer lederroller, finnes det ulike posisjoner i bevegelsen, sier Smidsrød.
– Det er også noen som er imot kvinnelige ledere. Andre har et ubevisst forhold til saken og tenker at det ikke lenger er noe problem, forteller hun.
