Mener sosiale strukturer hindrer kvinner i Pinsebevegelsen
Fra sentralt hold i Pinsebevegelsen er det ingen hindre for kvinnelig lederskap. - Men det finnes lokale variasjoner, sier daglig leder Ingunn E. Ulfsten.
Under Pinsebevegelsens lederkonferanse fra 6-9. februar holdt teologene Åse Miriam Smidsrød og John Daniel Andersen foredrag om teologien rundt kvinnelige ledere i Pinsebevegelsen. Kirkehistoriker Rakel Ystebø Alegre bidro med et historisk perspektiv på kvinnelige profiler i bevegelsen.
Morten Marius Larsen
– En del tenker at vi lever i 2020 og burde være ferdig med dette for lengst. Likevel henger det igjen noe som gjør at en del kvinner opplever det vanskelig å bli leder, sier Åse Miriam Smidsrød, høgskolelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT).
Da pinseledere fra hele landet var samlet til lederkonferansen Led 20 fra 6-9. februar, adresserte Smidsrød utfordringene hun mener finnes for kvinnelig lederskap i Pinsebevegelsen. Mens flertallet av pinsevenner er positive til at kvinner kan ha alle typer lederroller, finnes det ulike posisjoner i bevegelsen, sier Smidsrød.
– Det er også noen som er imot kvinnelige ledere. Andre har et ubevisst forhold til saken og tenker at det ikke lenger er noe problem, forteller hun.
Bestill abonnement her
KJØP
