Kirkens digitale vekst
På få måneder har kirken har nådd lenger ut med budskapet sitt enn den trodde var mulig. Kirken lykkes hvis den får disse menneskene til å forlate sin skjerm og sitt tastatur.
Gudstjenesten ble streamet fra Nidarosdomen i påsken. – Men Kristi kropp er ikke digital, den er fysisk, skriver Alf Gjøsund.
Gorm Kallestad
Vi har sett en opprømt kirke de siste månedene. Den har oppdaget noe den egentlig visste, men ikke har tatt på alvor: Mennesker lar seg finne på nettet. Prester og pastorer forteller om en «gudstjenestedeltakelse» som er mange ganger høyere enn de er vant til. Behovet for Guds ord var større enn de ante.
Det er en nyttig oppdagelse, men vil det vare? Det er kjent fra tidligere kriser at mennesker søker til troen – og kirken – når tidene er vanskelige. Under den andre verdenskrig var kirkesøkningen større enn på lenge, men da freden kom, ble tallene normale igjen.
Slik vil det antakelig også bli denne gangen. Behovet for å være sammen om noe – en felles skjebne og et felles håp – vil avta når trusselen mot fellesskapet svekkes. Behovet for å se en direktesendt gudstjeneste på nettet med varierende kvalitet på lyd og bilde, vil nok ikke holde seg i lengden.
Bestill abonnement her
KJØP
