Antibac og kvinnelige prester
Verken antibac eller kvinnelige prester fantes i urkirken. I dag utgjør begge en naturlig del av Den norske kirke. Pragmatisme, teologi og liturgi har alltid gått hånd i hånd.
Prest Ida Krogstad Rød i Gjerpen kirke holdt «drive in» gudstjeneste da kirkene måtte holde stengt grunnet smittefare. Verken kvinnelige prester, drive in gudstjeneste eller antibac fantes i urkirken. Det betyr ikke kirken ikke kan ta det i bruk, mener Merete Thomassen.
Terje Bendiksby
Merete Thomassen
Førsteamanuensis i liturgikk ved Det teologiske fakultet
Høsten er tida for hermetisering, safting og sylting. Likevel, det er ikke alt som skal eller kan hermetiseres. Halvor Moxnes advarte mot hermetisering av Paulus og urkirken i Vårt Land 11. september, der den teologiske fortolkninga overser samtid og kontekst. Hermetiseringsmetaforen er relevant for flere andre diskusjoner som har pågått den siste tida, diskusjoner som for så vidt dreier seg om temmelig forskjellige temaer: bruk av antibac og plastbeger i nattverdfeiringen etter koronautbruddet, og den nylig gjenopptatte debatten om kvinnelige prester. Hvordan i all verden henger disse to temaene sammen? Jo, verken antibac, plastbegre eller kvinnelige prester fantes i urkirken.
