Hvordan være vennlig året rundt?

«Gi ekte, velbegrunnet ros»

Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti

Gje oppriktig og grunngjeve ros til ein du ikkje treng rose. Ekte meint ros blir som oftast ektefølt for mottakaren. Då meiner eg ikkje den flyktige «så flink du var i går» til ein du møter på i gangen, men at du aktivt sender ein sms, går innom kontoret, ringer eller på anna måte skryt av nokon fordi du verkeleg vart imponert.

«Putt noen kroner i koppen til en tigger»

Guri Riksaasen, antroplog og menighetsutvikler.

Jeg pleier å tenke at jeg ikke gir, men at jeg deler. Å gi noen kroner til en som sitter på gata er å gi tilbake noe av det jeg har fått. Det handler om å forvalte min plass på jorden på en rimelig måte. Og en som sitter på gata er ikke bare mottaker, med også en giver. Kanskje har han slitt ut kroppen sin på hardt arbeid uten rett til trygd.

Les også: Du blir gladere av å hjelpe

Kanskje er det hans tunge arbeid som har bidratt til noe av vår fantastiske økonomiske vekst. Min kloke far sier at rikdom ikke er et tegn på Guds velsignelse, men en påminnelse om at du ikke har oppfylt din plikt til å dele.

«Støtt en veldedig organisasjon!»

Rune Larsen, artist

Godhet er ofte styrt av følelser. Det være seg i møte med Slumsøstrenes gaveinnsamling, eller en TV-reportasje fra en sultkatastrofe i Afrika. Et fast trekk på konto merker du ikke noe til, og det er helt uavhengig av hva du føler. Det er nemlig forskjell på sympati og kjærlighet. Sympatien bare føler, mens kjærligheten alltid viser seg i handling.

«Ta en sint telefon til en politiker»

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter i Oslo

En god handling kan begynne med at man blir opprørt - over hvordan asylbarna behandles, hvordan papirløse flyktninger jages ut fra togstasjonene våre om natten, hvordan fattige mennesker igjen skal møtes med politimakt hvis de ber om vår hjelp fra asfalten. Ofte er den beste handlingen engasjement, rett og slett hva enn man kan finne på å gjøre i et forsøk på å endre disse menneskenes virkelighet, og vårt samfunn, til det bedre. En god handling kan være en sint, men vennlig telefonoppringning til rett politiker.

«Gi leker og klær dere ikke trenger til et asylmottak»

Susanne Kaluza, redaktør for Foreldre.no og forfatter av Mammarådet.

Ta en vurdering på hva og hvor mye leker og klær du og barna egentlig trenger. Gi det dere ikke har behov for til ditt lokale asylmottak, transittmottak, krisesenter eller barnevernsmottak. De trenger ofte pent brukte ting, men ring gjerne på forhånd og sjekk hva de har størst behov for. Kanskje kan du få med fotballaget eller kollegaene dine også?

En annen enkel, rask og helt gratis måte å gjøre noe godt for andre på er å gå på organdonasjon.no og fylle ut et kort om at du vil bli organdonor, og informere dine nærmeste om valget.

«Måk snø i oppgangen til naboen»

Christian Ingebrigtsen, musiker

Det behøver ikke å så mye for å skape positive ringvirkninger for dem rundt oss. Hvis jeg er ute og måker snø, kan jeg like så godt måke oppgangen til naboen også. Det tar meg 5-10 minutter ekstra, men vil garantert frembringe smil hos overraskede naboer.

«Tilby noen skyss hjem»

Jens-Petter Jørgensen, ­menighetsutvikler i Frikirken

Jeg ber ofte før jeg går ut i dagen om at jeg virkelig må se de menneskene jeg mer tilfeldig møter, og spesielt de jeg skal gjøre noe sammen med. Det er så avgjørende viktig for oss alle å bli sett. Og så ønsker jeg å berøre dem, for eksempel med mine oppmuntrende ord eller en praktisk tjeneste der det måtte ligge til rette for det. Det kan være alt fra å spandere en kopp kaffe til å tilby noen skyss hjem.

«Smiiil!»

Lisa Børud, artist

Gjør noe så enkelt som å si hei til folk og smil til dem du møter, for eksempel på skolen. I Norge er vi veldig dårlige på å smile til hverandre, og et smil kan bety mye for en person. Og det er jo så enkelt.

«Inviter venner på et måltid minst én gang i uken»

Anne Louise Hübert, grunnlegger og leder i Aid In Action

Inviter folk hjem på frokost, middag eller kveldsmat. Selv om jeg bor på en studenthybel på tolv kvadrat og ikke alltid rekker å rydde alt, vaske perfekt eller bruke timevis på å lage et tre-retters måltid, så setter folk utrolig stor pris på å bli invitert og inkludert. Jeg har laget meg en fast ukentlig gjestedag for å gjøre det til en vane å ha folk på besøk.

«Skriv oppmuntringer på speilet på toalettet»

Anne Birgitta Langmoen Kvelland, generalsekretær i Normisjon

Det hender at jeg bestemmer meg før jeg går ut døra hjemme: I stedet for å pukke på retten min i enhver busskø, og i stedet for å sitte med nesa i e-poster på mobilen, vil jeg i dag ha oppmerksomheten rettet utover mot menneskene rundt meg. Disse dagene kan jeg komme på å gi komplimenter til mennesker jeg ikke kjenner. Ikke sjelden får jeg glade smil og høflige kommentarer tilbake.

En gang lurte jeg meg inn på toalettene på jobb og skrev: «Så fin du er i dag!» på et speil, og «Du er jammen en kjekk kar» på et annet. Det førte til mange smil, men også til noen sure kommentarer.

«Feire julaften på en frivillighetssentral»

Håvard Paulsen, programleder i Barne-TV på NRK Super

For to år siden jobbet jeg som frivillig på julaften, på et senter for seniorer som Frivillighetssentralen i Oslo driver. Her får de komme på en helaftens kveld med et god julemåltid og gaver.

Én del av meg lurte på om det ikke var litt vel mye å skulle være borte fra familien denne kvelden, men magefølelsen sa at dette var riktig. Familien min syntes dessuten at det var flott.

Godhet er et aktivt valg. Godhet kan selvfølgelig være noe du forholder deg til som inspirasjon og få en følelse av at «åh, nå har jeg lyst til å gjøre noe godt». Men hvis du skal vente på den følelsen, kommer du til å få uttrettet lite.

«Betal for vedkommende som står foran deg i kassen»

Hanne Therese Loftesnes, leder av GodhetNorge

Se for deg følgende scenario: du står i kø og foran deg i kassen står en person hvor bankkortet plutselig streiker eller summen på varene ble høyere enn summen på kontantene som vedkommende hadde. Å være på offensiven i den situasjonen og tilby seg å betale er en glimrende måte å vise godhet på.

Mitt beste tips for å være god i hverdagen er å bestemme seg for det. Bestem deg for hva du skal gjøre i løpet av uka, planlegg det og gjennomfør det. Ut fra det organiserte springer det spontane, og etter hvert blir det en vane.

«Bruk tid sammen med barna dine»

Jostein Sandsmark, forfatter av Pass på liten og på stor

Det er nå vi må være sammen med ungene våre. For plutselig kan det være over. Dét skjedde med oss i januar da vår Sara (13) og venninna Tiril (11) ble påkjørt og drept ved Bjørkelangen. Men gråtende ved Saras dødsleie mintes jeg også alle de gode stundene med henne: skogsturer, matlaging, bading, høytlesning, tull og tøys.

Sara hadde ingen superpappa. Hun krevde heller ikke så mye aktivitet av meg. Det handlet om tid. Tid sammen. Jeg kan angre på mye, men ikke på å ha brukt tid på Sara. Så, kjære mann, vær mye sammen med barna dine! Gjerne uten de store fakter og opplegg. Det er godt for pappaer å kjenne lukten av sønnens hår og høre datteren si: «Se månen i sølepytten!»

«Kjøper du en sjokolade til deg selv, kjøp også til noen andre»

Paal Andre Grinderud, forfatter og foredragsholder.

Jeg har en regel som jeg har lært av min mormor: Kjøper jeg meg en sjokolade, så kjøper jeg også en sjokolade til noen andre. I dag kjøpte jeg meg for eksempel Kong Haakon-konfekt i løs vekt, og så kjøpte jeg like mye til en dame som jobber i en garderobe på et hotell og som aldri får noe. For meg er godhet nestekjærlighet, å være litt observant og ikke bare rase av sted.

«Lytt til dem du er dypt uenige med»

Einar Øverenget, filosof

Jeg tror at vi lytter for lite til hverandre. Vi bruker bare den andres tale til forberedelse på vår egen. Jeg gjør det selv også, for ikke å snakke om våre politikere.

Neste gang du sitter overfor en person som har en sak du er dypt uenig: Stopp opp og lytt. Bare på den måten vår vi en genuin og ordentlig meningsutveksling. Vær åpen for at du faktisk kan ta feil.

«Si ‘bø!’»

Berit Nermoen, skuespiller og stemmen bak Barne-TV-figuren Fantorangen

Først og fremst: Få deg en god natts søvn. Det tenker jeg ofte er en forutsetning for å gjøre godt mot andre. Du må rett og slett ha ork til å gjøre det. Selv slår jeg et slag for litt gladskremming. Det innebærer at man roper et «bø!» til noen. Det kan være oppiffende i hverdagen, men det forutsetter at man ikke skremmer noen som har et dårlig hjerte.

For Fantorangen er en god gjerning å la Eddie få lukte på sjøbananen hans. (Eddie er bestevennen hans. Sjøbanan er favorittmaten.)

«Gå saktere»

Anne Christiansen, leder av JesusKvinner

Gå saktere. Tipset har fulgt meg fra da jeg gikk i rosetoget 22. juli etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Tusenvis av mennesker var samlet på Rådhusplassen i Oslo da arrangøren sa: «Gå sakte hjemover og ta vare på hverandre når dere går.» Jeg tror rådet har stor virkning. Ved å gå langsomt slipper man folk forbi seg på trikken, er mer oppmerksom, slår av en prat med naboene og stresser mindre.

«Ta storrengjøringen»

Andreas Håtveit, tidligere profesjonell slopestylekjører. Har blant annet åtte medaljer i X-games

Mitt forslag til en god gjerning er å ta storrengjøringen i huset slik at kona slipper å gjøre det. Selv holder jeg på å vaske akkurat nå, men det er første gang det skjer i ekteskapet vårt. Hvor mange år vi har vært gift? I fem år. Hun vet ikke at jeg vasker nå, fordi hun er ute et ærend, men jeg håper hun synes det er greit.

«Bli besøksvenn i et fengsel»

Odd-Cato Kristiansen, fengselsprest i Ila fengsel

Meld deg som besøksvenn i fengsel. Gjennom Røde Kors visitortjeneste kan du besøke en innsatt én time hver fjortende dag. Som eneste besøkende i fengselet får man adgang til innsattes celle. Da tar man gjerne en kopp te eller kaffe sammen og prater om alt fra livet i fengsel til livet der ute og interesser. For de innsatte er dette et pustehull. Her møter de et menneske som har taushetsplikt og ikke rapporteringsplikt.

Godhet krever ikke mer enn at man har hjertet sånn noenlunde i barmen. Det krever ikke utdannelse eller spesialitet, men at man er et vanlig, anstendig menneske som av og til har øye for andre enn seg selv og som stiller opp når folk sliter.

«Innfør fast termos-tirsdag»

Marie Theisen, psykolog innen par- og familiebehandling ved Modum Bads Senter for familie og samliv. Kursleder for samlivskurset PREP.

Hver tirsdag morgen lager du en termos med kakao, te, kaffe eller gløgg. Ta med deg termosen og noen pappkrus og tilby kjente og ukjente på din vei en varm drikk. Du kan for eksempel benytte muligheten mens dere venter på bussen, i køen på apoteket eller når dere har ankommet jobben. Hvis du er i et parforhold, kan du fylle to termoser slik at din kjære også kan ha termos-tirsdag.

«Gi en søster»

Kari Kjønaas Kjos, tidligere leder av helsekomiteen og stortingsrepresentant for Frp.

Jeg pleier å gi gaver til mine nærmeste som samtidig er en gave til en veldedig organisasjon. De fleste synes det er hyggelig, for de vet gjerne ikke hva de skal ønske seg. Et år ga jeg en søster til barna mine. Jeg skrev på et kort: «Gratulerer, dere har fått en søster, hun bor i et helt annet land.» Dermed fikk de et fadderbarn.

«Ta med andres barn på svømming»

Irina Lee, journalist og forfatter. Har blant annet skrevet boken Shoppingfri

Jeg prøver å ha en lav terskel for å gjøre hyggelige ting. Så det jeg gjør med jevne mellomrom er å invitere venner på hverdagsmiddag - gjerne torsdag klokken 17. Inviterer man til hverdagsmiddag er det ingen som har høye forventinger. Dermed blir det lave skuldrer og god stemning med en gang.

Et annet tips er å ta med noen andres barn i svømmehallen. Da er det lurt å ta med en solid matpakke slik at man kan være der halve dagen.

«Følg den gylne regel»

Jesus

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

«Bær ut søpla for naboen»

Elias Søvold Simonsen, skuespiller aktuell som Karsten i «Karsten og Petras vidunderlige jul».

Å være god er å være snill med menneskene en har rundt seg og se hva de trenger. Kanskje du kan bære ut søpla for naboen eller invitere noen som ikke har så mange venner med hjem, eller dele sjokoladen selv om du helst har lyst til å spise hele selv.

Denne enqueten stod først på trykk i Vårt Land desember 2014.