Hvor blir det av den store hop i debatten om likestilling, barnehager og arbeidsliv?

Aftenposten har de siste dagene kjørt en serie om kvinner og likestilling på Sørlandet. Og forbilledlig, i journalistisk øyemed, har de vært ute og møtt to familier. Én hvor begge foreldrene jobber 100 prosent og én hvor mor er hjemme på heltid.

– Jeg drømmer ikke om å ha en misfornøyd kone hjemme som lengter ut i verden, sier mannen til kona som jobber full tid.

– Mange kjøper seg et dyrt hus med lån som krever to inntekter, og klager etterpå over at de har mye stress i hverdagen, sier mannen til kona som venter hjemme hver dag.

Dette var jo to fristende alternativer. Og forskeren oppsummerer fremtiden for barna med hjemmeværende mamma på fantastisk vis:

– Det er rimelig godt dokumentert at flere unge havner utenfor - og for eksempel blir uføretrygdet i ung alder - blant dem som ikke har gått i barnehage.

For den store hop handler det ikke om noen av disse tingene. De ønsker ikke å være hjemme på heltid, ta barna ut av barnehagen og la dem bli «uføretrygdet i ung alder». Den store hop skaffer seg ei heller to hytter, båt, hus på beste vestkant for så å jobbe 200 prosent for å finansiere gildet – mens barna går for lut og kaldt vann i barnehagen.

I samtaler med foreldre, både fedre og mødre, opplever jeg at svært mange har et ønske om å jobbe litt mindre for å få litt slakk i hverdagen – tid til å trekke pusten, til å kunne rusle, ikke løpe, ut og inn ytterdøra. Men de ser ikke for seg en tilværelse som hjemmeværende på heltid. De vil jobbe, bruke utdannelsen sin. Og de setter pris på barnehagen.

De ønsker bare litt mer tid i hverdagen sammen med ektefelle og barn.

Hvor blir det av denne gruppen – den store hop – i debatten om likestilling, barnehager og arbeidsliv?

Bli med i diskusjonen på Verdidebatt.