Ti tusen tvilsspørsmål

I gode dager klarer Halvdan Sivertsen å tro på Gud. I onde dager? Vel.

Min tro

– Hva er det med denne frelseslæren? Jeg synes det er ganske primitivt at Gud måtte la sønnen sin dø. Og denne prisinga av Gud? Han skal jo være vår far. Som far vil jeg at mine unger skal være snille mot hverandre, ta vare på jorda. Men prise meg? Og hvorfor denne vanvittige striden som har vært mellom islam, jødedom og kristendom? Det er så skammelig, så uverdig, så ukristelig, så langt unna Gud som det går an å komme.

Si ordet «tro» til Halvdan Sivertsen, og han snakker på innpust og utpust – ja, nesten uten pust. 20 minutter ut i intervjuet:

– Som jeg prater! Jeg er sjokkert, utslitt. Jeg skal spille i kveld. Jeg må ta det med ro.

Modell. Den kjente skikkelsen står ikke helt i stil med den kvasse tungen. Det grå skjegget, de blanke, snille øynene og det lune smilet kan, med godvilje, minne om en viss frelsesfigur. Så har da også Sivertsen stått modell som Jesus. På en fire meter høy altertavle i Lakselv kirke er det visesangeren som stiller stormen. Kunstneren er artistens venn Karl Erik Harr.

Men Sivertsen selv trives på bølgene. På hans nye plate, Gjør det så gjerne, går han hardt ut mot norsk våpenproduksjon og klimapolitikk. I intervjuer har han latt regjeringens asylpolitikk fått gjennomgå. Også var det religion, da.

– Nesten ingen bryr seg om sånt, vet du. Du får sjelden snakke om det i media. Og jeg som synes det er så morsomt å prate om. For det har opptatt meg et helt liv.

Sivertsen har trolig vært en mer aktiv kirkegjenger enn de fleste. I oppveksten satt han trofast hver søndag på kirkebenkene i Bodø, iblant både morgen, middag og kveld. Men ikke bak statskirkevegger. Familien på åtte var katolikker.

Som ungdom tok moren deres et oppgjør med både luthersk lære og religion. Etter en studietur og et klosteropphold i Frankrike kom imidlertid Gud tilbake i livet hennes i katolsk drakt. Så overbevist ble hun at hennes kommende mann, en ivrig indremisjonsmann, pent måtte finne seg i å konvertere.

Barna ble døpt og konfirmert. At familien var annerledes i den lille nordlandshovedstaden kom særlig til uttrykk i valg av fritidsaktiviteter. Speider og korps ble uaktuelt, fordi turer ble avholdt i helger, som var kirketid. Guttekor i domkirken ble for luthersk. Og Sivertsen var den eneste i klassen som var fritatt religionsundervisning.

Rettroende. Men når sangeren snakker om barndommen, er det ikke i en tordentale.

– Jeg opplevde det som en lys kristendom, sier han med rolig stemme og hendene foldet.

Å tilhøre den katolske kirke ga ham tross alt en trygghet: Han var i de rettroendes rekker. Søsknene visste at de tilhørte en minoritet i Norge, men hva gjorde vel det når de tilhørte selveste verdenskirken, innstiftet av Jesus selv?

I 16 år var kristendommen lys. Men noe var i ferd med å skurre. Hvordan kunne en allmektig Gud tillate all ondskapen i verden? Eller la noen ende i helvete fordi de ikke var døpt? Sivertsen, som da hadde fått kjæreste, klarte heller ikke å se at sex kunne skade noen. Dermed ble det vanskelig å skrifte.

– Alt jeg ville var jo å synde.

Etter hvert falt både Sivertsen og flere av søsknene fra. Det ble vanskelig for foreldrene.

– Den elskelige moren min, som var verdens snilleste og søteste menneske, ble plutselig en ridder i full rustning som kjørte knallhardt ut. Men etter hvert la vi til side de kontroversielle temaene. Nærheten mellom oss ble mindre, men vi fikk også en hyggelig tone.

Ubegripelig gave. I dag omtaler Sivertsen seg selv som «en frilanser på livets hav som håper at Vårherre sitter på en større forståelse enn hva enkelte jordiske kirkeledere har utvist».

– Når religion får konsekvenser som korstog, får jeg veldig lyst til å stå utenfor kirkelige konvensjoner. Jeg vil ha min egen Gud, mitt eget gudsbilde og være i fred med det.

– Finnes det fortsatt en gudstro hos deg?

– I gode stunder. I dårlige stunder tror jeg absolutt ikke på det. I nøkterne stunder, som nok forekommer oftest, så ser jeg på livet som en ubegripelig gave som jeg ikke vet hvor kommer fra.

Les hele intervjuet med Halvdan Sivertsen i Vårt Lands lørdagsavis.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Min tro