Nyheter

Si fra om mistanke om vold mot barn

«Det verste som kan skje deg, er dårlig naboforhold. Det verste som kan skje barnet, er ødelagt barndom, skriver samlivsterapeut Kristin Breda.

Denne uken er det i nyhetene igjen: Historier om barn som utsettes for vold og overgrep i hjemmet sitt. Tirsdag var barneombud og stortingsrepresentanter på utstillingen Hvis klær kunne fortelle i Stortingets kjeller. Det er en vandreutstilling med klær, sko og andre effekter fra barn som har vært utsatt for vold og overgrep av sine nærmeste. Tingene forteller hver sin historie om hva barna har vært utsatt for. Ingen får vite hvem eierne var, unntatt en blå hettegenser; den var Christoffer Gjerstad Kihle sin. Christoffer døde 8 år gammel etter mishandling av sin stefar i 2005.

Dårlig naboforhold. Christoffers mormor var også til stede på utstillingen og hun uttalte til media at hun hele livet må bære med seg at hun ikke klarte å redde Christoffer. Hun ønsker at andre skal lære av hennes feil og er svært opptatt av at voksne må se og reagere når barn utsettes for vold og mishandling.

Vi har ingen barn å miste. Barneombud Anne Lindboe melder at så mange som 10-15 prosent av alle barn kan oppleve trusler og vold. Det er vanskelig å sikkert fastsette omfang, men ett barn er uansett ett for mye. Vi har alle barn i vår nærhet som har opplevd, eller lever med, konstant frykt for vold og overgrep i familien.

Familie, venner, naboer, barnehagepersonell, lærere, leger, helsesøstre, idrettsledere, aktivitetsleder – alle som har kontakt med barn i sin hverdag eller sitt arbeid – må være oppmerksomme på at dette skjer. Hver dag. Det er viktig å gjøre seg kjent med tegn som kan tyde på at barnet ikke har det bra, og snakke med barnet og spørre – igjen og igjen.

Vi er så redde for å bry oss, for å mistenke noen uten grunn, for å skape dårlig forhold til familie og naboer, for å gjøre feil. Men det er barna som blir lidende av vår redsel og feighet.

Trusler om barnehjem. Fra hjelpeapparatet er min erfaring at dersom vi ikke spør direkte om hva mennesker har opplevd, vil de heller ikke fortelle om sine vonde og hemmelige erfaringer. Å oppleve at de som skal beskytte deg og ta vare på deg er de som utsetter deg for trusler, overgrep og vold, gjør verden utrygg. Hvem kan man stole på? Hva vil det egentlig si å ha det bra? Jo yngre barna er, jo mer preget blir deres verdensbilde av vold som noe som er i hverdagen.

Barn forstår ganske tidlig at det som skjer, er familiens hemmelighet, og at det kan skje farlige ting hvis de forteller. Det er ikke uvanlig at foreldre bringer barn til taushet med trusler om barnehjem eller fengsel hvis de forteller hva som har skjedd til noen. Ingen barn vil risikere å miste sine foreldre. Ikke før de blir så store at de tenker at de kan skape seg et liv for seg selv uten foreldre eller annen overgriper i en nær relasjon. Denne uken har vi også hørt ei flott jente fortelle om at hun selv til slutt tok affære. Hun kontaktet læreren sin og fortalte hvor vanskelig hun hadde det hjemme. Hun syns det tok lang tid før noe skjedde; hele to uker før hun fikk et annet hjem. To uker er lenge i et barns liv når utryggheten er stor.

Symptomer. Barn som har det vanskelig hjemme, får ofte problemer på andre arenaer. De kan slite med konsentrasjonen og få problemer på skolen. De er ofte trøtte og slitne, de kan bli tause og innesluttede, eller sinte og aggressive. Eller de kan bruke all sin energi på å fungere helt optimalt på skole og blant venner, slik at ingen skal merke noe som helst. Barn som må gå på «tå-hev» i eget hjem er ofte forsiktige med å ta med venner hjem. For de vet ikke hva som venter dem der. Storesøsken beskytter og tar vare på mindre barn. De bruker all sin tid og kapasitet på dette, og klarer ikke å delta på vanlige aktiviteter.

Barn som blir mishandlet hjemme blir eksperter på å skjule, beskytte, dekke over, bortforklare. Blåmerker bortforklares som egne fall, påførte brennmerker forklares med uhell, leker ødelegges uten forklaring.

Vold i hjemmet skjer i alle typer familier. Det kan like gjerne være en far med en høy stilling og posisjon i samfunnet, som en mor med dårlig økonomi, lav utdannelse og rusproblemer som utsetter sine nærmeste for trusler og vold.

Hva kan jeg gjøre? Kanskje du er mor til et barn som har en klassekamerat som du lurer på opplever vonde ting hjemme. Eller kanskje det er bråk i naboleiligheten. Vold kan også være å bli kjeftet på aggressivt og truende. Hva gjør du?

Hvis vi mistenker at barn utsettes for eller er vitne til vold i hjemmet, må vi ta det opp med noen. Er du en nær person for barnet eller barna, bør du snakke med dem. Tenk på hvordan du vil snakke med egne barn om vold og overgrep, om hva det er og hvordan de kan beskytte seg selv ved å fortelle det til andre voksne. Det er viktig å fortelle barn at de ikke skal oppleve å bli truet eller utsatt for vold av sine foreldre eller andre. Det er viktig å fortelle at både barn og foreldre kan hjelpes, og at det aller viktigste er at volden opphører.

Dersom barnet ikke vil fortelle noe, og du fortsatt er usikker på hva som skjer, kan du gjentatte ganger forsikre om at du vil sørge for at barnet og familien får hjelp. Du kan også si til barn at de kan snakke med læreren sin, med helsesøster eller andre de har tillit til. Det kan også være aktuelt å snakke med den forelderen som man antar ikke er voldsutøver, si noe om hva man frykter skjer, oppmuntre til å fortelle og oppsøke hjelp. Det er svært vanskelig for partnere som lever i en voldsrelasjon å bryte ut. Deres selvbilde og selvtillit er ofte dårlig, de har blitt fortalt at de er ubrukelige. Å bli utsatt for vold er dessuten skambelagt, og at det kan være straffbart gjør at de frykter for hva som skjer med familien samlet sett.

Som voksen kan du faktisk også snakke med den som kjefter truende, fortelle hvordan du opplever det og spørre hvordan han eller hun tror det er for barnet. Si hva du selv mener.

Voksne må ta ansvar. Vi må senke terskelen for å si fra. Alle kan kontakte barnevernet i kommunen dersom man bekymrer seg for at barn utsettes for mishandling eller omsorgssvikt, offentlig ansatte har plikt til å melde slik bekymring.

Mange voksne vegrer seg av forskjellige, og ofte forståelige, grunner. Men barna har ingen mulighet til å verge seg dersom ikke voksne tar ansvar.

Det verste som kan skje deg, er dårlig naboforhold. Det verste som kan skje barnet, er ødelagt barndom og oppvekst, og i verste fall alvorlig skade eller død.

Krisesentrene i Norge, Alternativ til vold, Familievernkontorene, barnevernet, helsevesenet og andre hjelpeinstanser hjelper jevnlig barn og familier med disse erfaringene. Alarmtelefonen for barn og unge, 116 111, er døgnåpen og tar imot henvendelser fra barn og voksne. Politiet har familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt og de kan gi råd og informasjon, samt vurdere om politiet skal ta tak i en sak på eget initiativ uten foreliggende anmeldelse.

«Vi må senke terskelen for å si fra. Vold kan også være å bli kjeftet på aggressivt og truende. Hvis du selv som nabo, venn eller familie opplever sterkt ubehag ved det du hører er det grunn til å tro at barnet opplever det verre. Som voksen kan du snakke med den som kjefter, fortelle hvordan du opplever det og spørre hvordan han eller hun tror det er for barnet. Si hva du selv mener.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter