Salme ved reisens slutt

Vi har svært få salmer som passer ved begravelse av unge mennesker. Det burde være en flott og viktig oppgave for dagens salmediktere å ta denne utfordringen på alvor. Som kirke må vi være takknemlig for at så mange i vår tid ønsker en kirkelig begravelse. I dag vet alle at de har andre valgmuligheter hvis de vil. Mange prester har stor tillit i sitt nærmiljø og knytter kontakter også med mange unge mennesker gjennom trosopplæring og konfirmasjonsforberedelser.

I grenseland. Det hender svært ofte at det er kirken som blir kontaktet også når unge mennesker dør. Da er det smertelig at vi har så lite å velge blant som ivaretar de unges språk, uttrykk og fase i livet og som tolker kirkens tro, håp og trøst inn i det. Følgen blir at vi ofte blir forelagt forslag og ønsker om sanger og musikk fra de pårørende som ungdommen selv var glad i, men som kan ligge helt i grenseland for hva som passer seg i en begravelse. De største utfordringene gjelder ikke de instrumentale innslagene. Mye av det klassiske som brukes er ikke mer kristelig enn mye av det som finnes i moderne musikk. Det blir vanskeligere når det kommer til hva solister skal synge og hva som blir foreslått som fellessanger, eller hva som kan spilles av diverse poplåter på et anlegg. I lang tid har mange reddet seg i land med Eric Claptons «Tears in Heaven». Når de pårørende for eksempel kommer med ønsker om å bruke John Lennons «Imagine», blir problemene større. Det er en flott melodi, men har en tekst som bryter helt med kirkens budskap. Den blir beskrevet som antireligiøs, med strofer som «Imagine there is no heaven» og «and no religion too.»

Kirkens folk har i lang tid hatt god trening på å møte pårørende både med forståelse, empati og fleksibilitet. Noen ganger blir det likevel både riktig og viktig å gi en veiledning som setter noen grenser for hva som kan forsvares innenfor en kirkelig begravelse.

Melodier. Dette hadde det vært lettere å finne gode løsninger på, hvis vi hadde hatt mer å tilby fra kirkens side som var laget og tilpasset de unge. Det vil uten tvil være diktere som kan lage egnede og gode tekster. Det er mye vanskeligere når det gjelder melodier. Nå vokser det opp nye generasjoner som kan gå gjennom skolen uten å lære en eneste salme. De fleste møter det heller ikke hjemme eller andre steder. Om ikke mange år vil de aller mest kjente salmemelodiene være totalt ukjent for svært mange. I dag kan noen unge «Måne og sol» og melodien på noen julesanger som de hører et par måneder når de er i varemagasiner før høytiden. Melodien på «Amazing grace» er kjent for de fleste, men ellers er det magert. Det hjelper oss lite med nye og gode tekster hvis musikken er fremmed og ukjent. Kunsten blir å kombinere nye og dugelige tekster med kjente melodier fra de unges hverdag.

Sentimentalt. I møte med de pårørende forholder vi oss til intense følelser. Med ønske om å gjøre seremonien både personlig og best mulig, kan det komme forslag som ikke bare gjelder sanger og musikkinnslag, men også bruk av bilder og film der det er utstyr til det.

Mye av dette hører mer hjemme i en minnestund enn i selve begravelsen. Det er ingen skade om mennesker gråter og feller tårer i en begravelse. Det kan bare gjøre godt. Men noe kan likevel bli unødvendig sterkt og sentimentalt og så privat at det krysser en grense for hva som egner seg. Det er alltid viktig å finne en god balanse mellom nærhet og avstand, og hva som passer hvor og for hvem. Det samme gjelder vurderingen av hvor mye som skal finne sted i en begravelse. Hvis det blir for mange innslag og for mye som skal med, kan det bli som et overmøblert hjem. Hver enkelt ting kan i og for seg være fint, men hvis det blir for mye går det ut over helhetsinntrykket. Disse utfordringene står vi oftere overfor når det gjelder begravelse av yngre mennesker, ungdom og barn. Da er ofte døden brå og uventet og alltid dypt tragisk. Da kan også engasjementet bli ekstra stort både fra familie og venner. Det meste av dette er både flott, viktig, ønskelig og forståelig. Likevel hender det at det er behov for noe veiledning fra den som skal lede begravelsen og som har ansvaret for gjennomførelsen.

Utfordring. Behovet for et større tilfang av salmer merkes ikke bare ved begravelse av unge mennesker. Det gjelder også ved begravelser av barn. Det hadde også vært kjærkomment med en del nye salmer når godt voksne skal stedes til hvile. Stort sett er det en håndfull salmer som går igjen og har gjort det i mange år. Det er også stort behov for flere salmer til bruk ved vielser. Der er det et magert utvalg. Vi har fått noen nye dåpssalmer i de senere år, men det er underlig at ikke flere av kirkens salmediktere har latt seg utfordre til å lage gode ungdomssalmer til bruk ved for eksempel konfirmasjon.

Hvis vi som kirke ikke har gode og brukelige salmer og sanger å tilby i møte med pårørende i en kritisk og dramatisk livssituasjon, vil vi stå unødvendig svakt i møte med forslag og innspill som er vanskelig å forene med hva en kirkelig begravelse skal være.