Nyheter

‘På tide å avskaffe slaveriet’

Både utviklingsministeren og KrF-lederen har slaver som jobber for seg.

«49 slaver jobber for deg.»

De røde bokstavene lyser fra dataskjermen, ved siden av en tegning av en fotlenke i samme farge.

Jeg har nettopp talt klærne, skoene og smykkene mine, og hudpleieproduktene på badehylla. Jeg har tenkt gjennom størrelsen på kaffekonsumet, hvor stor appetitten er, og hvor mye elektronikk som ligger og slenger rundt i huset.

Det er internett-testen Slaveryfootprint som har fått meg til å telle. Ved å få vite om forbruket mitt, regner den ut hvor mange slaver som jobber og sliter for at jeg skal kunne leve det livet jeg lever.

Mitt resultat blir altså 49 slaver. Kan det virkelig være sant? Er jeg en slavemester som Leonardo DiCaprios ufyselige rollefigur i den nye storfilmen Django Unchained?

TA TESTEN SELV: Slaveryfootprint: Hvor mange slaver jobber for deg?

Er fanget. Camilla Karstensen i Antislaveriselskapet sier at det stemmer. Faktisk har vi alle slaver som jobber for oss. I dag lever nemlig over 20 millioner mennesker som slaver i verden – flere enn noen gang før i historien. Mange av dem produserer varer og produkter som havner i norske butikker.

Dette er ikke bare snakk om dårlige arbeidsforhold, men folk som ikke kan slutte i jobben sin uten å være redde for straff eller frykte for sitt eget eller familiens liv. De får heller ikke betalt, forteller hun.

Underveis i testen som måler mitt slaveantall, dukker ubehagelige sannheter opp. Når jeg svarer på om jeg har barn (nei), får jeg vite at 250.000 barn bor og jobber i Pakistans mursteinsbrennerier. Når jeg skal merke alt sportsutstyret jeg har (ikke mye, heldigvis), får jeg vite at slaver jobber 21 timer om dagen for å produsere fotballer i Kina.

Moderne slaveri. Det er vanskelig å ta inn over seg at det kan være en direkte link mellom mine salgskupp og andres lidelse. Tidligere i uka gikk jeg forbi en plakat: «Det du ikke vet, har de vondt av». Budskapet treffer.

«Overalt er det slaver som jobber, sliter og lider. Slaver i Pakistan kan ha sydd skoene du går med og teppet du står på. Slaver på de karibiske øyene kan ha produsert sukkeret på kjøkkenet ditt eller lekene til barna dine. I India kan de ha sydd skjorten du har på deg, og de kan ha slipt ringen du har på fingeren. De får ikke betalt for det de gjør.»

Utdraget er hentet fra boka Det nye slaveriet skrevet av Kevin Bales, grunnleggeren av den amerikanske organisasjonen Free the Slaves. De jobber med å frigi slaver i flere land, og med å presse myndigheter og bedrifter til å gjøre noe når slaveri oppdages.

For 150 år siden kjempet USAs president Abraham Lincoln for det trettende grunnlovstillegget, loven mot avskaffelse av slaveriet i USA. 1. februar har den Oscar-nominerte filmen om hans kamp for å få loven med i den amerikanske grunnloven, premiere på norske kinoer.

– Lincoln fikk forbudt slaveriet, men han fikk aldri avskaffet det. Det er på tide å avslutte jobben han og andre ildsjeler begynte med for nesten to hundre år siden, sier Terry FitzPatrick i organisasjonen.

Sokker og truser. Utviklingsminister Heikki Holmås har også tatt testen, og han er ikke fornøyd med sitt eget resultat: 46 slaver.

– Ganske mange har det dritt for at vi skal ha det bra. Mange tenker at slaveriet er over, men en haug med mennesker lever under slaveaktige arbeidsforhold i dag. Det går bare ikke, sier Holmås.

For ham var det sokker, truser og digitale dingser som ga alle slavene.

– Jeg leste eksemplene som kom underveis i testen. Det handler om foreldre som sender ungene sine til slavekontrakter der de tvinges til å jobbe. Det skjer fordi folk har utrolig dårlig råd.

Indiske Rambho Kumars historie viser hvordan. I filmen Freedom and beyondav Peggy Callahan i samarbeid med organisasjonen Free the slaves, forteller han hvordan han endte opp som slave på en teppefabrikk i hjemlandet sitt. Han vokste opp i en fattig familie med flere søsken, der moren hadde aleneansvaret for dem. En dag kom det en mann på besøk. Han lovet moren å sende Kumar på skole, og gi ham muligheten til å jobbe ved siden av for å sende penger hjem. Av mangel på alternativer, sendte moren sønnen avgårde.

– Jeg ville ikke, og jeg gråt og gråt. Men vi trengte penger, sier Kumar i filmen.

Men han fikk aldri penger å sende hjem. Mannen som hadde tatt ham med, holdt ham innesperret på fabrikken, og tvang hasm til å jobbe uten lønn 19 timer hver dag. Som 13-åring ble Kumar reddet, og nå sier han at han vil jobbe for å passe på at ingen andre familier lures på samme måte.

LES OGSÅ: Hillary Clinton i sommer: – Historiene deres minner om hvor umenneskelige vi mennesker kan være.

Reflekterer. For KrF-leder Knut Arild Hareide, er problemstillingen viktig. KrF ønsker at Norge skal bli verdens første slavefrie land. Han sitter på kontoret sitt på Stortinget og svarer på spørsmål om egen smykkebeholdning, sine egne matvaner og størrelsen på klesskapet sitt.

Han skal oppgi hvor stor appetitt han har: Stor som en bjørn, eller liten som en spurv. Han drar pilen nedover. Stopper nesten på den lille fuglen. Snart kommer svaret til syne på PC-skjermen: «40 slaver jobber for deg».

– Jeg syns jeg har svart grundig og godt. Og ærlig. Det gir noen perspektiver, synes jeg, tanker om hva en selv skal gjøre, sier KrF-lederen.

Han mener vi er gode til å fornekte linken mellom vårt velstandsnivå og fattigdom andre steder i verden.

– Denne testen stiller spørsmål rundt våre egne liv. Jeg har kjøpt gullringer det siste året, og det var ikke i min tanke at det kunne være etisk problematisk. Det blir ikke så mye smykker på kona i tiden fremover altså, sånn sett ut fra et etisk perspektiv, sier Hareide.

LES OGSÅ: Tok opp slaveri på Preikestolen

Lures inn i gjeld. Den vanligste formen for slaveri i dag, er gjeldsslaveri. En person blir en gjeldsslave når arbeidskraften deres kreves for å betale tilbake et lån, et lån de kanskje har tatt opp for å betale for medisin for et dødssykt barn, for å reise til et land med bedre muligheter, eller for å bygge opp huset sitt etter en flom. Noen stiller også sitt eget liv som garanti, fordi de ikke har andre eiendeler.

– Problemet er at de som låner dem pengene stiller ulovlige og urimelige krav. De kan si at «du får bare jobbe for meg for å betale tilbake lånet, og jeg kommer ikke til å betale deg mer enn for maten du spiser», forteller Terry FitzPatrick i Free the slaves:

– Noen tror de vil tjene så mye i vesten at de lett kan betale tilbake det reisen har kostet. Men gjelden er ofte så høy at den aldri vil være mulig å tilbakebetale. Den fortsetter å øke fordi de må betale for kost og losji, og for arbeidsredskapene de bruker mens de tilbakebetaler gjelda, utdyper han.

Uoversiktlig. Hjemme i stua, med klær på alle kanter, føler jeg meg uggen. Maktesløs. Slaveriet er mer omfattende enn jeg trodde, og jeg lurer på hvordan jeg kan vite om ting jeg kjøper er laget av noen som er tvunget til det eller ikke. Ikke en gang utviklingsministeren klarer seg uten slaver. Talsmann Jakub Sobik i Anti Slavery International forteller at de fleste kjenner seg på denne måten:

– Moderne selskapers leverandørkjeder er så kompliserte at det er vanskelig å spore produktenes røtter. Hvor har bomullen til klærne vokst, hvor er det foredlet og så videre? Vi jobber for å presse selskaper til å forsikre seg om at hele produksjonskjeden er fri for tvangsarbeid.

Per Bondevik er daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH), og kjenner problemstillingen godt. Også norske bedrifter har opplevd slaveri i sine leverandørkjeder, forteller han. Sommeren 2010 skrev for eksempel Dagens Næringsliv om tusener av thailandske og kinesiske blåbærplukkere i Nord-Sverige som var blitt fløyet inn for å plukke bær som blant annet ble solgt til norske saft- og syltetøyprodusenter. De måtte betale tilbake flyreisen i form av sin arbeidskraft, og endte opp med gjeld istedenfor fortjeneste. De klarte ikke plukke så mye som de ifølge avtalen skulle for å tjene nok.

Vil gi opp. På genserne, buksene og jakkene mine står det foreløpig ikke mer enn «Made in Bangladesh» og «Made in China». Det er lett å tenke at det bare er å vente på en lov. Leve som jeg gjorde før jeg tok dårlig-samvittighets-testen, i påvente av at noen andre ordner opp.

Men det er visst ikke så lett.

– Nå vet du hvor landet ligger, gå ut og gjør noe med det. Neste gang du skal kjøpe kaffe, tenk deg om. Neste gang du er ansvarlig for innkjøp i bedriften din, tenk deg om. Det kan faktisk ha betydning for menneskers liv, formaner Heikki Holmås.

Ja vel. Fint det. Men hvordan? Terry FitzPatrick i Free the slaves oppfordrer til å velge Fairtrade så ofte som mulig. På sikt håper han vi ikke skal trenge å velge. Undersøk også hvor det du kjøper kommer fra, råder han.

– Jeg skjønner at det er vanskelig for hver eneste boks med frokostblanding, men gjør det hvis du skal kjøpe noe stort, som en ny datamaskin. Da sammenligner man ofte ulike modeller uansett, ta med risikoen for slaveri i regnestykket.

Camilla Karstensen i Antislaveriselskapet oppmuntrer til å spørre i butikken hvis noe er veldig billig.

– Hvis mange nok spør, hjelper det. Om de ikke vet svaret i butikken, kan de si fra til hovedkontoret at det er mange som spør. Det hjelper også å støtte organisasjoner som jobber mot slaveri.

Begynte du å leve annerledes etter at du fikk vite om alt dette?

– Ja, jeg prøver å velge produkter merket Fairtrade. Jeg prøver også å holde øynene åpne. Det er mange sektorer hvor man ennå ikke har oversikt over bruken av tvangsarbeid. Hvis noe er veldig billig, er det kanskje noe som ikke stemmer. Også her i Norge finnes det slaver, og det er lov å bruke sunn fornuft.

Les hele saken i Vårt Lands papirutgave, lørdag 26. januar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter