Nyheter

På fast grunn, eller i fritt svev?

Noen søker det vante, andre det ukjente. Del dine erfaringer.

Vi hadde funnet oss vel til rette på hotellet og var glade for å ha kommet frem til Sydens sol og varme. Det var tid for feriens første måltid og vi fant frem til et spisested som så hyggelig og innbydende ut. Vi fikk kontakt med nordmennene ved nabobordet, og det gjorde inntrykk å høre dem fortelle. De var veteraner på stedet. År etter år hadde de kommet tilbake til denne plassen, leid seg inn på samme hotell og fått samme rom. Alle måltider de ikke laget selv, inntok de på denne restauranten. De hadde spist seg igjennom hele menyen flere ganger, og det virket som de stortrivdes med det.

Det ukjente. Det er interessant hvor forskjellig vi mennesker er. Noen søker stadig det som er nytt, andre oppsøker det som er kjent. Enkelte må hele tiden ha nye utfordringer. De stortrives når de bryter barrierer og passerer grenser. De blir fort lei av rutiner og gjentakelser og ønsker seg stadig videre. Nye prosjekter blir mottatt med glede. De tar lett kontakt med fremmede og gjør gjerne nye bekjentskaper, ser sjelden samme film to ganger og drar helst til ukjente steder.

Andre velger helst tryggheten, det faste og det kjente. De er trofaste mot sine venner, men har ikke lett for å bli kjent med nye. Tradisjoner er kjekt, og de har ikke alltid behov for det nyeste på markedet så lenge det man har fungerer godt. De flytter ikke før de må, kjører oftest de samme veiene, kunne aldri tenke seg å hoppe i strikk, men velger det stabile og forutsigbare. De hater «surpriseparty» og vil helst ikke overraskes, men deltar gjerne på festligheter det er mulig å forberede seg til i god tid. Mennesker som er slik, kan godt være spontane bare de får god tid til å tenke seg om.

To søyler. Jeg tror mange av oss kan kjenne det som om vi har to søyler inne i oss. Den ene søylen fylles opp med det som er kjent, stabilt, trygt og forutsigbart. Den andre søylen fylles opp med det som skjer overraskende, det spontane, det som skjer som vi ikke ønsker eller ber om og som livet serverer oss uten forvarsel. Om vi liker det eller ikke, er det mye som skjer uten forvarsel. Det er jevnt og trutt noe vi må ta på sparket, som vi ikke ante noe om da vi våknet til en ny dag.

Slik er livet. Vi kan ikke ha kontroll med alt. Det er ikke for ingenting at det står på en del brosjyrer og oppslag: «Vi forbeholder oss retten til endringer i programmet.» Livet har lært oss at det er sjelden alt skjer slik som vi planlegger det i forveien. Det er mer slitsomt å gå på nye og ukjente stier enn på dem vi kjenner godt fra før.

Balansen. Men våger vi aldri å gå nye stier, opplever vi heller ikke noe nytt. Det gjelder å finne den gode balansen mellom disse to søylene i livet. Jo mer vi har fylt opp i den som inneholder det som er trygt og kjent, jo mer ballast har vi med oss til å takle det ukjente. Blir det for ustabilt og utfordringene blir for mange, kommer utryggheten og slitasjen. Blir det for mye av det forutsigbare og kjente, kommer kjedsomheten og stagnasjonen.

Vi er forskjellige, og godt er det. Det er svært individuelt hvor mye hver enkelt av oss trenger i den ene søylen for å kunne ha det godt med det som er i den andre. Trygghet er en av de mest grunnleggende behov vi mennesker har. Derfor er det nok viktig at vi fyller opp så godt vi kan med det, for å takle det som livet måtte gi oss av både gode og krevende overraskelser og utfordringer.

Jeg hører med til dem som ikke hopper i strikk. Men på neste sydentur kommer jeg hvert fall ikke til å spise på samme sted hele uken.

Hvordan klarer du å balansere mellom det trygge kjente og ukjente? Del dine erfaringer. Skriv til duogjeg@vl.no

Les mer av Steinar Ekvik på verdidebatt.no.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter