Nå tennes tusen gravlys

Levende lys utendørs for å markere sorg og død er et relativt nytt fenomen i norsk kultur. Da kong Olav døde i januar 1991, vokste det første lyshavet spontant fram på Slottsplassen. Dette folkelige uttrykket for sorg og empati hadde vært beredt i det stille en stund, tror Ida Marie Høeg, religionssosiolog ved Stiftelsen Kirkeforskning.

– Lystenning i det offentlige rom er blitt et legitimt uttrykk for sorg, savn og fortvilelse rundt død. Tidligere var eksponering av slike følelser forbeholdt privatsfæren, sier Høeg.

– Hva har skjedd med oss før så tilknappa nordmenn?

– Jeg tror globaliseringen betyr mye. Folk reiser i jobb og fritid og får mange impulser utenfra. Vi følger med på TV fra andre land og opplever nye skikker og ritualer knyttet til begravelser. I tillegg er Norge i dag blitt et mer sammensatt samfunn kulturelt, og vi har fått en større åpenhet for at det er mange måter å utføre ritualer på, konstaterer sosiologen.

Voldsom død. Ida Marie Høeg mener derfor nordmenn i likhet med mange andre land i stor grad markerer sorg og død med tente lys utendørs.

– Du ser det ved trafikkulykker og annen voldsom død hvor barn og unge forulykker. Få timer etterpå har det vokst opp alter med lys og blomster på stedet for tragedien eller utenfor hjemmet til den døde, sier Høeg.

Hun spår at venner og pårørende ikke bare kommer til å tenne lys på gravene, men også ved mange slike ulykkessteder denne helgen.

Lystenning på graver er en katolsk skikk som Den norske kirke tidligere frarådet, men det folkelige fenomenet lot seg ikke stoppe av teologiske argumenter. Det bekrefter Eli Landro som er diakon ved Institutt for sjelesorg på Modum Bad.

– Vi ser at folk i dag har behov for ritualer som kan forløse de sammensatte følelsene sorgen rommer, og kirken har favnet og akseptert slike uttrykk fullt ut, sier diakonen.

Veien videre. – Sorg er noe som varer livet ut, slik vi gjerne oppfatter det i dag, fortsetter hun: – Vi glemmer aldri et menneske som sto oss nær, men følelsen av savn og sorg forandrer seg over tid. Når du oppsøker graven på merkedager fra år til år, erfarer du kanskje at du er et annet sted i sorgen enn før. Noen flere steg er tatt på veien videre.

Eli Landro er opptatt av at det ikke er noen ritualer rundt sorg som er bedre og riktigere enn andre. Å tenne gravlys må ikke oppleves som et press. For vi har ulike behov og frihet til å velge vår måte å uttrykke følelser rundt tapet på.

Julaften. Mange er det likevel som synes det gjør godt å tenne lys på graven allehelgenssøndagen, men ikke bare da. Ida Marie Høeg og Eli Landro tror begge at lyshavet på gravlundene i by og bygd julaften overgår det som bølger den første helgen i november. I tillegg vil noen markere merkedager i den enkeltes private krets med gravlys.

– Hvorfor er det viktig for mange å minnes de døde med lys?

– En aktiv handling hjelper litt på sorgfølelsen samtidig som vi ærer minnet om den døde. Når mange tenner lys, slik det kommer til å bli denne helgen, føler du deg kanskje ikke så alene med tapet av din kjære. Lysene samler oss, og vi trenger hverandre i sorgen. Det lærte vi ikke minst i sommer da ungdommen spontant sto opp mot ugjerningene på Utøya og i Oslo med lys og blomster. De unge lærte oss at kjærlige handlinger i fellesskap varmer og styrker, sier instituttdiakonen.