Mer enn bare en kropp

På ferie i England i sommer leste jeg en artikkel i The Sunday Times. Den traff meg rett i magen; både som kvinne og mor til to jenter i tenårene. Temaet er for så vidt vel kjent, og handler om hva det gjør med selvbildet vårt at magasiner, aviser og reklame bombarderer oss med bilder av syltynne modeller, ofte kan de virke direkte sykelige slanke.

Tidligere har jeg opplevd diskusjonen veldig moralistisk, og tenkt at denne påvirkningen har begrenset innflytelse, men nå ser jeg annerledes på saken. Jeg tror den gjør mer med oss enn vi liker å innrømme. Selv vil jeg kalle meg smålubben, men merker gradvis at jeg er blitt mindre fornøyd med kroppen min. Rundt meg fyker kvinner og menn i sine smarte treningsdrakter, uten ett gram for mye på kroppen. Jeg merker også hvor viktig det er for jentene mine å være tynne. De er veldig opptatt av kosthold, noe som er bra, men når det brukes som et middel til å være slank, blir jeg urolig.

Det interessante med artikkelen var at den britiske likestillingsministeren (som ironisk nok er kåret til det britiske parlaments mest attraktive medlem) har startet en kampanje for å få unge mennesker til å trives med kroppen sin, blant annet har hun foreslått at alle bilder som er retusjert for å få modeller og skuespillere til å virke penere og slankere, må utstyres med en helseadvarsel, på lik linje med sigarettpakker.

Til avisen sier hun: «Alle kvinner har følt på konformitetspresset som møter oss på forsiden av magasinene. Skadevirkningene varer livet ut. Unge jenter er under et voldsomt press hele tiden». Jeg ber deg ikke om å svare på de politiske sidene ved saken, men jeg vil gjerne ha råd om hvordan jeg skal håndtere situasjonen når det gjelder døtrene mine. Skal jeg vise at jeg er urolig? Hvordan kan jeg formidle bra verdier uten å være en snerpete middelaldrende kjerring?

Hilsen urolig mor

Takk for et tankevekkende brev om unge jenters forhold til egen kropp og utseende. Selv om mye tyder på at også unge gutter merker kravet om den perfekte mannskroppen, er nok unge jenter fortsatt utsatt for mest press. Idealet er den slanke, velformede kroppen med en plettfri hud. Ikke lett å leve opp til i en tenårings tid hvor kvisene blomstrer i takt med at kroppen endrer seg og blir mer formfull. I møte med reklame og ukeblader kan det være vanskelig å være forelder og argumentere for at alle kropper er like fine, når det bare er tynne kropper som er idealet.

Utseende til salgs.

Samtidig er mange mødre selv utsatt for det samme presset. Her er du ikke alene. Ulike magasiner formidler slankekurer, trimprogram og råd for hvordan den modne kvinne kan holde seg slank, vakker og sprek. Som ett av magasinene presenterer seg: «... et magasin for deg som fortsatt vil være oppdatert, se bra ut og ha noe å by på.» Midt i livet er det vanskelig og ikke si ja til det. Og vi lar oss påvirke. Du tar selv opp at du ikke er like fornøyd med dine lubne former som før og knytter det til påvirkningen både fra media og fra en voksende andel treningsglade jevnaldrende. Vi har i større grad enn før både tid og økonomi til å bestemme hvordan vi skal se ut. Utseende kan både fikses og kjøpes.

Flere trusler. Foreldre i dag møter ikke bare faren for overdreven slanking hos de unge, men like mye faren for overvekt. Samtidig som vi ønsker å formidle til barna våre at alle kropper er like fine, så er det et faktum at en voksende gruppe unge – både jenter og gutter – utvikler en helsefarlig overvekt. Undersøkelser over tid viser at gjennomsnittsvekten øker i befolkningen generelt og flere barn og unge utvikler et fedmeproblem. I et velferdssamfunn som vårt hvor vi har god råd og rikelig tilgang på snacks og usunn mat, krever det mye kunnskap om kosthold for å unngå å bli overvektig.

God selvfølelse. Det er et godt utgangspunkt når en ønsker å formidle verdier til andre, slik du viser gjennom brevet ditt, at en først ser på egne holdninger og hva en selv praktiserer. Det har lite til hensikt å skulle innprente i døtrene sine at lubne kropper er like fine som slanke, hvis en selv er misfornøyd med egen kroppsform og stadig er på slankekur. Her taler handling mer enn ord. Spørsmålet er hvilken betydning utseendet skal ha for at vi føler oss vel med oss selv? Margareth Ohlin behandler temaet i filmen Kroppen min hvor hun tydeliggjør hvordan kvinner er sin egen verste fiende. Det er ikke først og fremst fra menn de negative kommentarene kommer, men fra andre kvinner; mødre, tanter, venninner. Mange vil - som Ohlin - oppleve at mennene rundt dem ser helt andre kvaliteter ved kroppen deres enn om den er slank eller perfekt. Å ha en god opplevelse av kroppen er viktig for en god selvfølelse. En god opplevelse av kroppen kan oppnås gjennom å holde den i form og gi den rett kost. Det kan også være knyttet til å føle seg vel ved at kroppen tar seg godt ut – ut fra sine egne premisser, og ikke målt med ukebladenes målestokk.

Den gode samtale. Jeg tenker du har et valg i møte med døtrene dine. Enten meddele dem din bekymring og fortelle dem hva du synes, eller invitere dem til en samtale om deres tanker om kosthold og slanking. Jeg vil tro at døtrene dine har mange meninger om dette. En slik samtale bør være åpen – uten baktanke om å overbevise dem om noe som helst, men en prat om hvordan de opplever presset fra reklamen og møtet med de retusjerte kroppene. Du kan gjerne fortelle om din uro og hvordan du selv kjenner du blir påvirket og hva det gjør med ditt forhold til egen kropp. Unge i dag er flinke til å prate. På skolen og med helsesøster lærer de å snakke om forholdet til utseende, kropp og kosthold. La de fortelle deg hva de tenker. De har sikkert noen betraktninger om deg og dine vaner også. En spennende utfordring kunne være om de fikk i oppgave å sørge for mat for familien i en uke. Det vil gi en god pekepinn om hva de kan om ernæring og et godt utgangspunkt for at dere kan se på råd om kosthold sammen. Kanskje vil det gi dere alle ny kunnskap og spennende smaksopplevelser?

Lykke til!

Spørsmål til leserne: Hvordan kan vi formidle gode holdninger om kosthold og utseende til unge jenter?