Matfat og oljefat

I kjølen av sjarken «Valtin jr» ligger- en mann og hiver stor, feit skrei opp i plastkassen som heises opp til fiskemottaket i Sørvågen. Det er i ferd med å mørkne i et av de ytterste fiskeværene i Lofoten. Erling Martinussen er seint inne med årets første fangst med skrei. Stormen hindret ham i går, men i dag måtte han på havet. Linene hadde stått i i fire dager.

Det tar tid å tømme båten.

– Det var hardt utpå, så jeg ble sjuk i dag. Jeg har hatt sjyverk hele mitt liv.

Martinussen smiler. Han vet det høres rart ut at en erfaren fisker blir sjøsyk. Han har dessuten flere grunner til å smile.

– Det var en kjempedag!

Rekord. Fangsten ble god – 3,5 tonn, rund fisk. Faktisk har han aldri fått så mye tidligere på sin første skreifangst.

Men om 5-6 år tar det slutt. Da er han godt over 50 år, og da er vanligvis lofotfiskerne utslitt.

Ingen av barna vil overta båt eller fiskekvoten.

– Det er litt trasig, men det skjer med de fleste familier her. De fer. Det er ellers vanskelig å få en god jobb, sier han.

Blir det færre fiskere, blir det færre mottak. Blir det færre mottak, blir det færre fiskere.

Gamle gubber. Det blåser kuling, en sur vind inn fra Vestfjorden. En annen vind river også i Lofoten-folket. Diskusjonen om oljeboring lager store bølger. Står det bare mellom mat eller oljefat når man snakker om regionens fremtid? Tallene forteller en historie om hvor Lofoten er på vei. Hva sier stemmene i øyriket?

Flere båter ligger til kais i Henningsvær, men ingen av dem losser til noen av de tre fiskemottakene i været.

– På 60-tallet var det 59 fiskebruk her. Havna var pissefull! Hva hjelper det at havet er fullt av fisk når ingen vil kjøpe den?

Johan Mathisen (76) er -pensjonist, men får lov til å jobbe på fiskemottaket når han vil. Få unge står i kø for å ta arbeidsplassen hans.

– Henningsvær er et stort gamlehjem, sier han.

– Hva mener du om oljeutvinning utenfor Lofoten?

– Det tvinger seg gjennom, sier Mathisen.

Resignert. Det betyr ikke at han ønsker olja velkommen. Hans holdning møter vi hos flere når olja kommer på banen: Resignasjon. Meningsmålingene forteller det samme. Flertallet av Nordlands befolkning er imot oljeboring, og særlig kvinnene. Men enda flere – seks av ti spurte – tror det likevel kommer til å bli en realitet. Det er som en naturkraft man ikke kan gjøre noe med.

Til og med oljeminister Ola Borten Moe tror det bare er et spørsmål om tid før feltene utenfor Lofoten åpnes for boring, meldte Dagens Næringsliv i går.

Selv om de fleste av Senterpartiets fylkeslag går i mot boring på landsmøtet etter påske, vil det en gang skje, mener han.

– Vi blir stadig bedre til å håndtere utfordringene knyttet til olje og gass. Verden går fremover, sier Borten Moe.

Turistboom. – En oljerigg i turistenes kamerasøker vil ødelegge.

Blir oljeindustrien synlig med anlegg og installasjoner, vil turistene som har kommet for å se uberørt natur reagere, mener Elisabeth Dreyer, reiselivssjef i Destinasjon Lofoten. Hun understreker ellers at turistnæringen er delt i synet på oljeboring, men skjuler ikke sin egen skepsis. Den gamle rikdommen er truet.

– Her lever vi fremdeles av det samme som i vikingtida. Vi selger denne historien om Lofoten – historien om de rike ressursene våre. Den har sjarmert mange.

Grå regnbyger driver tett utenfor kontorene til Destinasjon Lofoten i Svolvær, men reiselivssjefen ser lyst på fremtiden.

Turistene strømmer til. Målt gjennom året er de fleste nordmenn – nesten 70 prosent. Flere oppdager øyriket om vinteren. Flesteparten av de nye turistene er unge mennesker.

Turistene kommer. Nå er reiselivet en like stor næring som fisket, og Elisabeth Dreyer tror potensialet for turisme kan være enda større.

– Vi har ikke tatt ut halvparten en gang.

Men det finnes en forutsetning, mener hun:

– Lokalsamfunn med fiske må fungere om vi skal ha reiseliv i framtiden. Turistene vil se fiskeværene og fisket. Blir de borte, forsvinner også mange turister.

Hva en oljeutblåsning utenfor Lofoten vil medføre for reiselivet tør hun nesten ikke tenke på.

– Sesonger vil bli ødelagt på grunn av søl. Det skal noe til å dra det inn igjen, det vil nok ta lenger tid enn tre til fem år. Jeg er redd for hva det vil gjøre med bildet av den rene Lofoten, sier reiselivssjef Elisabeth Dreyer.

Dette er et utdrag fra en lang artikkel i papirutgaven til Vårt Land 23. mars. Les hele artikkelen og se mange bilder ved å kjøpe utgaven.