Nyheter

Mang slags kjærlighet

Hva slags parforhold lever du egentlig i? Torbjørn Nordvoll gir deg lista og ber deg tenke deg om.

Gjennom mange år har jeg observert og snakket med par som sliter med ubalanse i forholdet. Å observere seg selv som par er ikke lett, men det er helt nødvendig for å bevare kjærligheten og gnisten. Alternativet blir altfor ofte at man kjører seg fast og at forholdet ryker.

Her er en liste over en del typer par. Utfordringen til deg som leser blir å tenke: «Hva slags par er egentlig vi?»

Det travle karriereparet: Begge prioriterer jobb og karriere svært høyt. De står på både på jobb og hjemme for å få ting til å henge i hop. Tidsklemma melder seg, deretter intimitetsklemma og til sist sexklemma. Lengslene og anklagene begynner å vokse.

Det platoniske paret: Bruker enhver anledning til å si til seg selv, hverandre og andre, at det finnes da viktigere ting i livet og i parforholdet enn det romantiske. Den intellektuelle samhørigheten, utstillingene, turene og fellesskapet er viktigere. Sex er knapt nok et tema.

Maktkamp-paret: En stadig kamp om hvem som har rett, hvem som skal bestemme og hvem som skal gjøre eller gjorde hva. Også sex kan bli et makt- og kampmiddel. Det kives stadig om selv den minste bagatell.

Det tafatte paret: Begge er såpass tafatte og initiativløse at det skjer veldig lite i forholdet. Ingen vil ta føringen, det er få samtaler, og det vegres mot å ta beslutninger. Seksuallivet blir begrenset. Nok til å få barn, men ikke så mye mer enn det.

Det turbulente paret: Krangel og høylydte diskusjoner ofte når ørene til barna og til familie og venner. Det er mange følelser, og det kan være mye kjærlighet og pasjon, men også mye gråt. Vanskelig eller svært ulik bakgrunn kommer til overflaten og paret utsetter hverandre for store prøvelser.

Så forskjellige de er-paret: De kommer fra helt forskjellige kulturer og verdier, enten de begge er oppvokst i Norge eller ikke. Det går bra lenge, men så begynner det å slite mer og mer. Det er nesten ikke den ting de glade kan enes om, alltid er det en som synes at dette ble feil.

Det sykdomspregede paret: Den ene er såpass syk og det over så lang tid, at det tar det meste av oppmerksomheten og energien. Tøffest er det kanskje når det dreier seg om mer «usynlig» lidelse, som migrene, depresjon, angst og lignende. Det er hardt å forstå hele tiden, og følelsene dem i mellom kommer i skvis.

Barna kommer først–paret: Ingen tvil der i gården, barna kommer alltid først. Ved hjemkomsten klemmer far eller mor først alle ungene og så en klem til ektefellen. Når ferien skal bestemmes, er det barna som styrer, og når et av barna er småsyk og lei seg, må forholdet stå på vent. Det blir liksom aldri tid til de to.

Lave forventninger til hverandre-par: Partene har så lave forventninger til hverandre at det nesten ikke skjer noe romantisk eller spennende, en tar til takke med det som blir. Hun regner ikke med at han husker på ...han regner ikke med at hun har lyst til…

Rollespill-paret: Begge lever opp til en slags rolle eller forventning om hvordan ting skal være i et ekteskap. Dette er forventninger om atferd som enten ligger i miljøet, i familien deres eller i hodene deres, og som gjør at de aldri helt kommer innpå og nær hverandre. Selv sex blir et høflighetsspill, uten den helt store innlevelsen.

Det utadvendte paret: der det meste deles og kommuniseres med familier og venner. Tilsynelatende er begge komfortable med at det er slik vi er, men en nagende tvil kan melde seg: holder han taushetsplikten om det som er vårt private, vil hun også snakke med sine venninner om oss.

Ulik verdi-paret: Paret der den ene synes å være mer verdifull og har større krav på respekt enn den andre. Det blir ikke uttalt, men vi andre merker det godt. Det gjør også den som er nederst på verdiskalaen. Fokuset blir på den flinke, vellykkede og intelligente i parforholdet, den andre får slite med følelsene.

Snakk sammen. Dette er noen av de parene jeg har møtt, men det finnes flere, også i kombinasjoner. Noen er kanskje mer outrert enn andre, men vi kjenner dem igjen i omgangskretsen vår, og kanskje er vi selv et av dem. Eller er vi muligens på vei til å bli en bestemt type par. Klarer vi å snakke sammen om «oss»? Hva tenker dere som par når dere leser dette? Hvis målet er livslang kjærlighet, må vi ikke bare la det skure.

Typisk for flere av disse parene er at mange følelsesmessige behov blir udekt og risikoen for utroskap øker. Hva gjør dere med dette?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter