Lytt til de eldstes livsfortelling

Hvordan var det å være barn i de harde 30-årene, for deretter å få ungdomstiden preget av fem krigsår? Hva betød en slik start for livet senere? Det er interessant å lytte til de eldste blant oss som fortsatt kan fortelle om sine erfaringer om dette. Det begynner å bli færre av dem etter hvert.

I forbindelse med begravelser har jeg som prest også fått høre mange pårørende fortelle om sine foreldres og besteforeldres liv. Selv om livsfortellingene er høyst forskjellige, er det ikke tvil om at ytre politiske, økonomiske og kulturelle forhold preger de som vokser opp i samme periode.

Enkle kår. Der er nemlig noen trekk som svært ofte dukker opp i disse samtalene. Mange forteller om en barndom preget av enkle og karrige kår, nøkternhet og dårlig økonomi. Ikke alle fedre hadde fast arbeid og for mange ble det lange og harde dager for å få mat på bordet.

Det ble dyrket og fisket og plukket av det naturen hadde å gi. Klær ble sydd og lappet, strømper stoppet og brukte spikere ble trukket ut, rettet og brukt på nytt. Få ting ble kastet før det var ødelagt.

Barneflokkene var ofte store. Det var flust med onkler og tanter, og familier bodde i nærheten av hverandre. Det har ofte slått meg hvor mange som opplevde å miste søsken i løpet av oppveksten. Det var ikke alltid slik at alle i barneflokken vokste opp. Det er en av livets største tragedier å miste et barn. I dag skjer det heldigvis sjelden. Mange unge opplevde sine foreldres store sorg og livets alvor tidlig ved å miste søsken.

Mange forteller likevel om barndommer med mye lek og moro, med aktiviteter og spill som ikke krevde utstyr kjøpt i en butikk. Mange fikk en barnetro som ble et fundament og en trygghet også i voksen alder. Få fikk mulighet til mer enn syv år på folkeskolen. For de fleste var det rett ut i arbeidslivet etter konfirmasjonen. Lykkelige var de som fikk seg en enkel jobb.

22. juli. På vei fra barndom og over i neste fase kom krigen og satte fem år med spor i unge liv. Det satte begrensninger og skapte utfordringer og tap de fleste ville vært foruten. Det er mange sterke historier å lytte til fra de som opplevde sin ungdomstid i disse årene. Mange har båret - og bærer fortsatt - på opplevelser de har valgt å ikke fortelle til noen. Det er mange ukjente helter og historier om seire og svik, frykt og fortvilelse som aldri er blitt formidlet.

Det er også interessant å høre de som var unge under krigen snakke om det som skjedde på Utøya. Blant de aller eldste i landet finner vi mennesker som har opplevd å stå med våpen rettet mot seg, følt seg truet på livet og sett venner bli skutt. Derfor ble også det grusomme som skjedde i fjor en sterkere opplevelse for mange av dem enn vi kanskje er klar over.

Skjebnessvangre valg. En del prester har også opplevd utfordrende begravelser i forbindelse med personer som valgte å stå på nazistenes side under andre verdenskrig. Enkelte valg får følger for resten av livet. Dette er utvilsomt et av dem.

Mange av dem som ble landssvikere og som fikk et langt liv etter krigens slutt, fikk merke følgene av sine valg resten av livet. Ofte ble også landssvikeres familier preget av slike valg.

Krigen ble ikke lik for alle. Likevel ble det fem år i en viktig fase av livet som gjorde at svært mange fikk med seg krevende erfaringer i bagasjen på veien videre.

Livets kapitler. De første kapitlene i en bok får gjerne store følger for det som blir skrevet senere. Slik får også de første kapitlene av et liv store følger for resten. De eldste har fått anledning til å skrive mange andre sider og kapitler i sin livsfortelling. Det ble kapitler om frigjøring, etterkrigstidens oppbygging av landet og velstandsutvikling.

Skal vi mennesker forstå hverandre, er det viktig at vi kjenner hverandres historie. Vi lever ulikt med det som er vår fortid og preges på forskjellig måte. Familieforhold, nettverk og hvordan vi er som mennesker får stor innvikning på det - for å nevne noe.

Når jeg møter landets eldste mennesker, fyller det meg med stor respekt å vite noe om det som på en så spesiell måte satte sitt preg på deres barndom og oppvekst. Den ble så helt annerledes enn min. Det hjelper meg til bedre å forstå mange av deres tanker, holdninger, reaksjoner og verdier.

Og dette bør vi alle huske på: At ethvert liv vi møter, inneholder mye mer enn det vi ser, vet fra før og kan forstå.

• Les mer av Steinar Ekvik på verdidebatt.no