Løgn og dobbeltliv

Både på nett og til redaksjonen har det kommet reaksjoner etter forrige ukes Du&Jeg. En ny kvinne skriver:

«Historien til ‘fortvilet, men håpefull’ fredag 14. september er dessverre svært gjenkjennelig og traff meg midt i hjertet. Det var som om jeg selv kunne fortalt min historie. På én måte var det ‘godt’ og trøstende å lese. Samtidig kjenner jeg en sterk smerte, både for min egen del og for de mange som opplever noe liknende. Vår digitale verden medfører enormt mange muligheter og fristelser som er store trusler for samlivet, noe også jeg har opplevd. Da jeg leste brevet fikk jeg hjertebank og kjente tårene presse på. Jeg ble rett og slett satt ut og opplevde alt komme veltende over meg igjen».

Løgnen det verste. Disse to brevene, og debatten i ettertid, bekrefter at dobbeltliv, utroskap og svik blant mennesker som har levd lenge sammen oppleves hos flere. Smerten, sjokket og fortvilelsen preger de fleste beretningene. Løgnen og dobbeltlivet oppleves uventet og uforståelig – ikke nødvendigvis fordi man kan falle for en annen. Dette handler ikke bare om de to, det handler også om å holde barn og øvrig familie for narr, alle de som har levd i god tro.

Hva får et menneske til å ofre eget og en annens samliv til fordel for et nytt? Det er en skyhøy pris for følelser, lyst og begjær.

Selvfølelsen. «Denne opplevelsen som har gått over så lang tid, har også rammet selvfølelsen og selvtilliten min. Er jeg ikke bra nok? Jeg er i begynnelsen av 50-åra og nesten ti år eldre enn den vakre kvinnen han har hatt kontakt med i flere år. Hva er det ved den andre kvinnen som er så mye bedre? Han er en stolt mann som nyter å bli beundret. Har jeg ikke gitt ham nok oppmerksomhet? Hva er feil ved meg? Er han ikke glad i meg lenger?»

Hva handler dette egentlig om? Ja, den som visste sikkert, men noe vet vi. Forskning viser at menn som passerer 50 av og til gripes av en eksistensiell panikk over at livet snart er over, og de ønsker derfor både mer spenning og å leve «en gang til». Mange menn vil ha i pose og sekk; fortsette det livet han lever, det er det makeligste, men samtidig kjenne seg ung igjen og erobre og sjarmere kvinner. Et harmonisk og godt samliv viser seg mange ganger å ikke være en garanti mot sidesprang og hemmelig liv. Det kan i mange tilfeller forhindre det, men problematikken er mer sammensatt enn som så.

Hva så med kvinnen? Hva er hennes motiv og behov i vår tid? Den samme forskningen sier at hun fortsetter sitt liv og ikke har samme behov som mannen om å leve én gang til. Blir hun alene, kan hun fortsette. Men kvinner i dag stiller større krav til kvalitet i samlivet. Føler hun seg ikke sett, respektert og tatt vare på, gir hun ham på båten. Da er hun svak for nettopp han andre som er på jakt etter å bevise at han fortsatt kan. Det er ikke måte på hvor oppmerksom, elskverdig og sjarmerende to som innleder et forhold på si, er mot hverandre. De møter hverandres ulike behov på en treffende måte. Begge to har behov for bekreftelse, om enn ut fra ulike motiv. At dette slår overende et annet menneske, ødelegger familier og oppvekst for barn, blir mindre viktig.

Smertefullt. «Hva skal man som ektefelle tolerere? Skal man forlange full åpenhet i et parforhold, eller er det ok å pleie hemmelige kontakter bak partnerens rygg? Hvis man egentlig ønsker å gå videre, finnes det noen grep man bør gjøre for å klare det? Hvordan går man videre etter hendelser som gjør at forhold skaker så til de grader i sammenføyningene?»

Jeg kjenner smerten i hvert avsnitt. Situasjonen er nesten ikke til å holde ut. Vilje, fornuft og følelser sliter i alle retninger. Det store spørsmålet som du så gjerne skulle hatt svar på, er hvordan din elskede kunne lyve for deg om igjen og om igjen. Du kjenner på både skyldfølelse og tanker om din egen verdi i hans øyne. Samtidig er du sint, slik vi alle blir, når noen lyver og går bak ryggen på oss.

Hva, ikke hvorfor. Det du og kvinnen i forrige ukes Du&Jeg beskriver, er et svik. Å gå videre som par krever et generaloppgjør der hovedspørsmålet fra deg til ham må være: n Hva handler dette egentlig om i vårt tilfelle? n Handler dette om meg som ektefelle og behov hos deg som ikke blir møtt? Handler dette dypest sett om deg og ting i livet ditt?

Du må utfordre din mann, gjerne sammen med en profesjonell samtalepartner, på hva som gjorde at han valgte å ha et hemmelig liv. Du kan ikke gå videre uten å få svar på slike avgjørende spørsmål. Ikke spør hvorfor, det blir for vanskelig nå, men spør hva som var avgjørende for valget.

Full åpenhet. Det andre store spørsmålet som stilles i leserreaksjonene er: Tør jeg noen gang å satse på, og igjen å stole på denne mannen som jeg har vært gift med i en årrekke? Tillit er ikke noe den ene kan forlange hos den andre. Tillit er et resultat av opparbeidet troverdighet gjennom erfaring over flere år, på samme måte som respekt. Å stole på ham bare fordi han sier det, bør ikke holde for deg, det er bare tiden som vil vise om han er tilliten verdig, og du har satt grensen for deg selv. Du har ikke så mye å gå på, det skjønner din mann. Så da vil tiden framover vise (vi snakker ikke om måneder, men om år) om dere igjen kan finne tilbake til hverandre. Smerten ligger også i uvissheten om det noen gang vil gå. Noen velger å avslutte samlivet her. For andre er det kanskje verdt prisen å prøve, veid opp mot en ødelagt familie og alle relasjonsbrudd som følger i kjølvannet av det. Dette krever at begge to vil finne tilbake. Det krever at den som trenger å bygge opp tillit, lever ekstra åpent med tanke på mobilbruk, pc-bruk, reiser og avtaler. Ingenting må være skjult. Åpen kommunikasjon, som tydeliggjør vilje til å leve rett, trengs. Han må faktisk legge opp til naturlig innsyn i sitt liv.

Dere to må bruke masse tid på hverandre. Gå lange turer sammen slik at den avslappede samtalen blir en mulighet, og for å se om noe nytt kan vokse fram.

Les i Vårt Lands papirutgave 21. september: To av tre ekteskap kanbli berørt av utroskap.

Si din mening: Hvordan er det mulig å gå videre sammen etter et svik?