Nyheter

Lader opp til rumpeldunk-NM

I dag står 12 lag klare med sopelimene sine for å kjempe om å bli norgesmester i rumpeldunk.

– Du blir overraskende fort vant til sopelimen. Jeg jogget en gang uten, og det føltes rart, sier Kai Haugen Shaw.

Han er nestleder for Norges Rumpeldunkforening og spiller denne helgen for å bli norgesmester i rumpeldunk med laget UiO Quidditch i Tøyenparken i Oslo.

Viktig sopelime

Idretten springer ut av bøkene som J. K. Rowling har skrevet om Harry Potter. I bøkene flyr elevene på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom på sopelimer. Det er litt verre å få til i virkeligheten. Men alle spillerne må ha sopelime. Forskjellen er at de løper på bakken og holder sopelimen med en av hendene.

Lars Tore Ronglan ved Norges idrettshøgskole har tidligere påpekt overfor NRK at sopelimen likevel har en funksjon.

– Det gjør faktisk noe viktig med spillet. Du får bare én hånd til å takle og stoppe motstandere med, og til å kaste og ta imot ballen med, sa han til NRK.

Mer enn Potter

Sporten er bare ti år gammel, og enda yngre i Norge, men til helgen arrangeres det tredje norgesmesterskapet. En av Shaws motstandere blir Elisabeth Jørstad. Hun har trent mye i det siste med sitt lag på NTNUI Rumpeldunk i Trondheim.

– Selvfølgelig er mange av spillerne Harry Potter-fans, men rumpeldunk er for lengst gjort om til en sport, og det er også mange spillere som ikke har lest bøkene om Harry Potter, sier Jørstad, som også er leder for Norges Rumpeldunkforbund.

– Hva skiller rumpeldunk fra idretter som basket og håndball?

– Jeg tror mange spillere tar seg selv hakket mindre høytidelig, sier Jørstad.

– Vi løper jo med en sopelime mellom beina. Dessuten er det fire baller med i spillet samtidig og dermed mye mer å følge med på. I tillegg er det et krav at av de sju spillerne på laget, kan ikke mer enn fire være av samme kjønn. Det betyr at dette er en mixed fullkontaktsport, antagelig den eneste i verden. Det gjør mye med miljøet, sier hun.

Studerte i USA

Sporten regnes å ha blitt til da en gruppe studenter ved Middlebury College i Vermont i USA i 2005 spilte den første kampen i det som nå er den internasjonale versjonen av rumpeldunk. I dag finnes det over 300 offisielle lag i rundt 20 land.

Sporten er størst i USA. De fleste lagene tilhører universiteter og høyskoler. I Norge er det også flere videregående skoler og en folkehøyskole som stiller lag i NM. Reglene er fastsatt av International Quidditch Association.

Kai Haugen Shaw ble kjent med sporten for fire år siden da han var på utveksling på Berkeley i USA.

– Det er en artig idrett, og jeg syntes det var gøy å prøve noe som var litt nytt da jeg startet, pluss at det var en fin måte å bli kjent med folk på, sier Shaw.

På hvert lag er det sju spillere og fire baller er i spill. Den ene, sluffen, prøver tre jagere på hvert lag å score mål med. To andre baller, kalt klabber, prøver knakkerne å slå vekk fra medspillere og mot motspillere. Den siste ballen, gullsnoppen, kommer inn i spillet etter 18 minutter. Den skal speiderne fange. Når gullsnoppen er fanget, er spillet slutt, og laget som får tak i den, får 150 poeng. Gullsnoppen spilles av en person som har en tennisball hengende i en sokk som hale.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Selvironi

På sine nettsider skriver NTNUI rumpeldunk at det viktigste er at du ønsker å engasjere deg, har en dose selvironi og lyst til å ha det gøy.

– Det var Harry Potter som fikk meg til å spille rumpeldunk første gangen, men det er ikke først og fremst interessen for Harry Potter som er drivkraften nå, sier Shaw.

Han håper at det kan bli rumpeldunklag på alle universitetene i Norge, og er spent på hvor mye publikum som kommer i Tøyenparken lørdag og søndag. Norges Rumpeldunkforbund lover idrettsglede og engasjement, i kombinasjon med god Harry Potter-sjarm.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter