Nyheter

Ikke godt for alle

«I de aller fleste medier slår det mot oss at sex er deilig, men sex er ikke deilig for alle» skriver en godt voksen, gift kvinne til oss.

«Jeg er sliten av alle forventningene om å få et bra sexliv. Hvorfor skriver dere aldri om det å leve seksuelt avholden, som et godt og verdig alternativ?»

Brevet uttrykker en frustrasjon over fokuset på viktigheten av sex i samlivet, som gir en inntrykk av at det er en forutsetning for å være lykkelig gift. Hun skriver alvorlig og til ettertanke, og jeg tror ikke hun er alene om å føle det slik:

«… jeg og min mann sliter med det seksuelle samlivet og har gjort det i mange år. For meg er sex ikke deilig! For meg er sex et krav, noe jeg gjør for å tilfredsstille min mann, noe jeg må gjøre for at vi skal kunne leve lag. Ja, for jeg har ikke ønske om skilsmisse. For meg er det andre sider ved ekteskapet og det å leve i en familie som er mer verdifullt enn det å ha sex…Går det ikke an å ha et godt liv sammen uten? Jeg tror at for mange som sliter med samlivet, kan det være best å kutte ut sex. For det finnes en grense for hvor mye man skal streve…sexpresset går til og med inn i ekteskapet!»

To må man være. Det bare det enkelte par som kan definere om det er lykkelig eller ikke. Det er ikke samlivsspalter, ukeblader eller andre medier som setter opp kriteriene for lykke. På en annen side kan det heller ikke være slik at det er en av partene som definerer lykkegraden, det kan bare begge gjøre. Det er ikke slik at èn kan være tilfreds og lykkelig og den andre ikke, da er paret per definisjon ikke lykkelig. Så her er kanskje den største utfordringen i forhold til det om det seksuelle er så viktig for et godt forhold eller ikke. Hvis det er slik at dere begge synes det er helt OK å ikke lenger ha sex, så er det helt suverent deres felles valg, og ingen andre kan overprøve det!

Summen er fortsatt slik at mange menn frustreres over at det skal være så vanskelig å få dette til å fungere greit, mens mange kvinner fremdeles frustreres over presset eller maset om sex hele tiden. Allerede her er det vanskelig å svare på spørsmålet om man må ha sex for å være lykkelig i sitt samliv. Det spørs hvem man spør - og i samliv gjelder bare summen av begges svar. En kjede er ikke sterkere enn det svakeste leddet, et samliv er ikke lykkeligere enn den minst lykkelige i forholdet. Hvis det ikke er slik, da er det ikke et samliv vi snakker om, men et bofellesskap, og det er noe ganske annet enn et ekteskap. Da blir spørsmålet hva man egentlig vil.

Bakteppe. Årsaken til at noen velger bort sex i ekteskapet, er interessant. Kvinnen skriver at hun er lei av sex på mannens premisser. Det skjønner jeg godt - det er ikke sex på gode premisser i det hele tatt. Hva om du i stedet snudde på hælen, og sa at nå vil du ha sex på dine egne premisser, med hensyn til tidspunkt, frekvens, sted og innhold? Hva om du tok mot til deg og sa rett ut hva du har følt på og hva du i stedet drømmer om eller ønsker deg? Kanskje du kan «forhandle» med din mann. Her er noen forslag:

- Ikke sex før derehar etablert en rutine med at dere tar på hverandre og gir hverandre kjærtegn hver dag (ikke av seksuell art).

- Istedet for samleie, være nakne uten sex-press. Dette kan føre dere nærmere hverandre.

- En lengre periode uten samleie, men med mye fellesskap av seksuell art, hvis ønsket er å få dette til å fungere.

Opplevelsen av at sex er problematisk etter et langt ekteskap, henger mye sammen med hvordan dere har hatt det og fortsatt har det med hverandre. Jeg tenker da i forhold til omsorg, beundring og respekt. Mangler dette, vil sex ofte fortone seg som et pliktløp og et skuespill. Hvis dere ikke opplever å få viktige behov dekket, vil sex etterhvert framstå som meningsløst: Dersom sex blir en aktivitet og ikke et genuint uttrykk for en relasjon, da kan seksuallivet oppleves som kunstig intimitet.

Saken er vel den at et godt seksualliv egentlig bare er et av flere uttrykk for en allerede eksisterende nærhet, trygghet og intimitet mellom de to som elsker hverandre. Finnes ikke denne nærheten og ønske om den, da er heller ikke forutsetningene for god sex tilstede. Da er det det man må ta tak i, og heller ta en pause i det seksuelle samliv. Å bo sammen, dele alt og være ektefelle uten å ta i bruk vår seksualitet sammen, vet jeg mange synes er tungt, rett og slett fordi samliv forutsetter at vi er og står hverandre nær som partnere.

Samlivets egenart. For man kan ikke leve videre med en fysisk og følelsesmessig avstand til sin samlivspartner, noe man vil gjøre dersom man velger bort en så sentral del av vår identitet og egenart som det seksuelle. Jeg tror at ofte mangel på trygghet kan være en årsak til at sexlivet fungerer dårlig eller ikke er ønskelig (da ser jeg bort fra mulige medisinske/psykiske diagnoser, og/eller overgrepsproblematikk). Jeg vet ikke om noe menneske som ikke ønsker seg hud- kontakt, en god klem uten seksuell overtone, kjærtegn uten forventninger eller varme og ømhet fra en kjær kropp. Men de fleste kvinner jeg har snakket med, sier at dette er det jo nesten umulig å få til i ekteskapet. Det ligger «alltid» et press eller forventning om sex bak, sier de. Hvis dette stemmer, er det helt forferdelig, for da har vi mistet forutsetningen for at sex kan være topp. Da har vi menn en stor jobb å gjøre, først med oss selv, deretter i forhold til vår elskede. Da er det her problemet ligger og ikke i selve seksuallivet. Sex skal ikke tappe og slite oss ut, er ment som en kilde til nærhet, glede og energi, en styrkedrikk for kjærligheten.

Ekteskap egner seg klart best for par som søker mot hverandre fordi de vil det og trenger det, og ikke for par som vil leve sitt eget liv alene i tosomhet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter