Nyheter

Hverdagens valg

Å tenke etisk gjennom valgene vi gjør i hverdagen er en del av det å være menneske, skriver Kristin Breda.

Det er holkeføre og skikkelig risikosport å bevege seg ut på glattisen. Det kan ryke både lårhals og håndledd. Tryggest å bli inne. Men så må vi av gårde til noe, og ut bærer det, med brodder og staver og gode støvler som sikkerhetstiltak mot helseskader og det som verre er.

Denne holka gir meg assosiasjoner til et annet holkeføre: Å bevege seg på glattisen når vi skal foreta etiske valg i hverdagen.

Klokskap. Det dukker stadig opp problemstillinger som krever klokskap i valgsituasjoner. Hvor menneskers evne til å vurdere kompliserte situasjoner blir satt på prøve. En stri strøm av aktuelle nyhetssaker aktualiserer temaet. Problemstillinger som berører enkeltindividet – men som berører familien, grup like mye er familie-, gruppe-, kultur- og samfunnstema.

Jeg snakker ikke om valg mellom fisk eller kjøtt, Rolls Royce eller Skoda. Jeg snakker om valg som er knyttet til hvordan mennesker behandler hverandre. Hver dag. I familien, i slekten, i vennegjengen, på skolen, på jobben, i lokalsamfunnet og i storsamfunnet.

Silkemykt. Jeg snakker ikke om hvordan vi behandler hverandre når valgene det står mellom er silkemyke og enkle. Som å glede seg i fellesskap over den fine hytteturen vi valgte å bruke helgen til framfor å være hjemme å pusse opp stua. Eller når datteren fikk ha barneselskap på lørdag, selv om vi egentlig hadde tenkt å reise til vennene våre.

Jeg snakker om når hva du velger blir en slags risikosport. De vanskelige valgene som innebærer komplekse vurderinger av hva som er rett eller galt, hva som er godt eller dårlig, hva som er minst verst. Rett og slett valg som innebærer en grundig risikoanalyse. Og hvor det er reell fare for at man velger feil, eller ikke vet om konsekvensen av valget blir riktig.

Ubehagelig. Det er de plagsomme og ubehagelige situasjonene hvor vi ikke vet hva vil skal gjøre – og hvor det mange ganger kjennes lettest ikke å gjøre noe. Forholdet mellom personlig frihet og individuelt og kollektivt ansvar støter mot hverandre i uløselige dilemmaer. Situasjoner som krever mot og klokskap. Men når vi ikke har et refleksjonsapparat for å hjelpe oss, så «sklir vi rundt på måfå» gjennom vurderinger og valg.

Utro.Tenk deg følgende situasjon: Du har nylig fått vite av en nær venn av deg at han for noen år siden var utro mot sin kone, som er din gode venninne. Før han fortalte deg det måtte du love at du ikke skulle fortelle hans betroelser videre til hans kone. Det kjennes veldig ubehagelig å få denne informasjonen. Angivelig er forholdet over, men du fikk ikke vite hvor lenge det hadde pågått, eller hvor lenge det er siden det ble avsluttet. Hva skal du gjøre? Dine venner ser ut til å ha det bra i dag. Hva vil skje hvis du forteller denne historien til kona? Vil det bidra til å ødelegge forholdet mellom dem nå? Har hun ikke rett på å få høre hva han har gjort? Hvis du forteller henne det, bryter du det løftet du ga din venn. Du har tenkt at en mulighet er å si til han at han må fortelle det selv innen en viss tid, ellers vil du fortelle henne det. Men hvilken rett har du til å avgjøre hva som er best for ham og henne? Og hva sier det om deg som venninne at du ikke forteller det til henne, men aksepterer hans bønn om å fortsette å holde det skjult. Hvordan påvirker det ditt forhold til dem begge?

Hva er rett? Alle mulige valg synes vanskelige. Hva er det rette? Og hvordan kommer man fram til hva som er riktig svar?

Et annet scenario: Du vet at naboens datter blir plaget av andre barn på skoleveien. Men du er lettet over at ditt eget barn slipper unna mobberne på den samme skoleveien. Og du er redd for at hvis du tar opp mobbingen med mobberen eller dens foresatte, risikerer ditt eget barn hevn. Så du sklir unna og håper det går over av seg selv.

Ikke å se er også et valg.

Helliger hensikten middelet, eller er resultatet den viktigste rettesnoren for de etiske valgene?

Svik. Saker om alvorlig omsorgssvikt og overgrep mot barn, ryster oss i all sin grusomhet. Barn frarøves en trygg og god oppvekst av nettopp dem som skulle gitt de det. Det er tydelig at det er gjort valg som er moralsk forkastelig og uforsvarlig. Rundt mange tusen barn og voksne er det hver dag noen som har sett noe som ikke er bra, men latt være å gjøre noe som kunne gjort en forskjell i livet for de det gjelder.

Ansvar. «Lærer Bjørndals metode» har fått omtale i media de siste dagene. Trine Eilertsen i Bergens Tidende har skrevet innlegget om sin lærer som for mange år siden grep inn og ansvarliggjorde trygge og sterke medelever i forbindelse med et mobbet barn. De hadde ikke gjort noe – og det var nettopp det læreren utfordret dem på. De måtte stå opp for det som var rett, og ble utfordret på å ta aktive og bevisste etiske valg som grunnlag for sine handlinger. Elevene tok poenget – de ble modige og bidro til at trivselen for den mobbede jenta økte, og mobberne mistet status og handlingsrom.

«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv» skrev Arnulf Øverland i 1937. Bibelens gylne regel sier: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem». Filosofen Aristoteles' utsagn om den gylne middelvei lyder: «Gode egenskaper befinner seg mellom ytterligheter: Mot befinner seg på den gylne middelvei mellom feighet og overmot.» Alle tre utsagn kan fungere som veiledere til hverdagsetikken.

Dannelse. Etikken ivaretas hovedsakelig av teologene og filosofene. Men å ha en aktiv, etisk bevissthet rundt egne og andres valg og handlinger er et ansvar vi alle har som frie og selvstendige mennesker. Det er en del av vår dannelse og bidrar til utvikling av sanne, sunne og gode mennesker og samfunn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter