Gravlys til besvær

– Mange av gravlyktene tåler ikke påkjenning og kan gå i stykker. Vi opplever oftere at pårørende krever erstatning fra kirkegårdsmyndighetene fordi lyktene blir ødelagt ved graving eller snørydding. Mange av disse lyktene er unødvendig dyre,det må være god butikk for de som selger dem, sier kirkegårdskonsulent Helge Klingberg.

Han er fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets mann på norske kirkegårder.

– Noen steder er det forbud mot å tenne lys på kirkegården. Det gjelder der det er stavkirker. Men det er alt for få som har laget restriksjoner eller regler, mener Klingberg.

Tidligere gikk det mest i fakkelbokser og engangslys. Nå er det lykter og lamper i ulike former og materialer som er trendy. Både gasslys, elektrisk og solcellelys er å finne på kirkegården.

Forbud. Klingberg mener norske kirkeverger burde vært mye strengere på hva slags lys som skal brukes og hvor lenge de skal brenne.

– Kirkegårdene kan takke seg sjøl for at dette er helt ute og kjøre. Hadde vi satt foten ned og sagt nei da det begynte å florere for 20 år siden, så hadde vi kunnet gjort noe med det, for dette har vi ryggdekning for i lovverket, forklarer Klingberg.

I gravferdsforskriften står det at pynt eller gjenstander som skal brukes ved og på gravsteinen skal være av en slik karakter at det tåler vanlig drift og vedlikehold av kirkegården. Dette gjelder også lyktene.

Integrert lykt. – Det siste vi har begynt med er å integrere lyktene i steinen. Da blir de gjennomgående og kan lyse på begge sider av gravmonumentet, forteller Benedikte Jacobsen ved Østlandske Monumentservice Oslo.

Bedriften utformer og selger gravstein med tilbehør som gravlykter.

– Det vanligste er å bruke gravlys, men man kan også sette inn lys med batteri.

Hittil har bronselykter vært mest populært, men nå baner også aluminiumen seg vei inn på kirkegården.

– Aluminium er mer in i tiden og gjør seg bedre på en sort eller mørk stein enn en bronsefarget lykt.

– Hvor mye koster ei lykt?

– Fra 1500 og oppover til rundt 6000 kroner. Det er meget god, tysk kvalitet.

Lampe-nei. Kirkeverge Irene Fløde på Fjaler kyrkjekontor i Dale i Sunnfjord er en av få som har satt ned foten. Her er det innført regler for hvilke lykter som er tillatt. Allehelgensdag strømmer sunnfjordingene til for å tenne lys for sine avdøde og å gå til allelhelgensmesse.

– Vi har bestemt at det bare er anledning til å bruke stearinlys og oljelamper på grava. Det er ikke lov med gasslykter og lykter med solceller eller batteri, forteller Fløde.

– Og det følger den lystennende menigheten?

– Ja, i stor grad. Lyset skal settes ved gravsteinen eller kan stikkes ned i jorda på en holder som er lett å fjerne. Dersom ei lampe skal festes til grava må den ha hurtigkobling slik at det er lett å ta den av.

– Hvorfor det?

– Det er så tett mellom gravene her på Dale at vi må flytte på de andre gravminnene når vi skal åpne ei ny grav. Da ønsker vi ikke å ha for mye stæsj som kan bli ødelagt. Det er ikke lov med faste dekorgjenstander.

Meningsløst. Kirkegårdskonsulent Helge Klingberg ønsker ikke å blåse ut lysene.

– Men jeg mener at vi må være litt mer behersket overfor hvilke lampene vi bruker. Elektrisk lys, eller lys som varer veldig lenge, ødelegger selve lystenningshandlingen mål og mening. Å tenne lys og ha en tanke for den som er død er meningsfylt, men når man setter ut en lampe 1. september og lar den lyse hele vinteren mister man både symbolikken og tanken bak sin verdi.

[ Si din mening om hvor grensen skal gå for hva slags lys det skal være lov å bruke på kirkegården. ]