Kirke

Grav til bunns i gammelt grums

Det kan være lurt å finne ut hvor en konflikt oppsto. Kanskje ingen vet, skriver Steinar Ekvik.

Et sted i USA var det to lutherske menigheter som lå med kort avstand fra hverandre. Det var anlagt en stor moderne motorvei mellom dem nå, men da kirkene ble bygget, brukte alle hest og kjerre.

Utdatert konflikt. I ungdomsklubben i den ene kirken var det noen som tok opp spørsmålet om hvorfor disse to kirkene ikke samarbeidet. De unge hadde fått forståelsen av at det var et motsetningsforhold mellom dem, men de visste ikke hva det gikk ut på. Prestene i menigheten visste heller ikke. Det hadde bare vært slik da de kom og de hadde gått inn i det som var.

De unge ga seg ikke, og sammen med noen av de eldre gikk de løs på historikken for å finne det ut. De tok også kontakt med den andre menigheten for å høre med dem. Sammen fant de ut at de opprinnelig hadde vært én menighet. For generasjoner siden oppsto en konflikt på grunn av språket. Gudstjenesten hadde vært holdt på morsmålet siden de bygget kirken, men nå vokste det opp nye generasjoner som snakket engelsk. Resultatet ble at de som ville endre språket i gudstjenesten til engelsk, bygde sin egen kirke noen hundre meter fra der den andre kirken stod. Tiden gikk, de eldste døde og nye engelsktalende generasjoner kom til. Etter hvert endret også den andre kirken språket til engelsk og slik har det vært i mange år.

Ved å undersøke historien fant de ut at det som var årsaken til konflikten var en ikke-sak nå. Resultatet ble endrede holdninger og mye godt og verdifullt samarbeid mellom de to kirkene.

Bryte vond sirkel. Det kan hende vi opplever det samme hvis vi undersøker nærmere hva som er årsakene til de konfliktene vi selv arver. Kan hende vi opplever at det er grunner og forhold som ikke har noe med vårt liv og hverdag å gjøre i dag.

Skulle vi imidlertid finne ut noe som fortsatt er aktuelt og som berører oss her og nå, kan vi likevel bestemme oss for om vi skal være med på å bryte den vonde sirkelen, om vi skal være med på holde fast på uforsonlighet, eller om vi skal bli den generasjonen som frigjorde gode krefter og tillot at sårene fikk gro.

Konflikter skaper mye sorg og binder masse krefter. Det er mye godt liv som blir ødelagt hvis vi bare glir inn i gammelt konfliktstoff som er av en slik karakter at det kan løses og opphøre ved vår hjelp.

Ikke på lag. En sommer besøkte jeg ei øy med under to tusen innbyggere. Der var det noen gårder og familier som en del andre familier på øya ikke hadde noe særlig med å gjøre. Det eksisterte et motsetningsforhold som hadde vært der i generasjoner. Da jeg spurte om hva som var årsaken, var det ingen som egentlig visste hvorfor det var slik. Det hadde 'alltid' vært sånn.

Fortsatt fikk det følger: I lokalpolitikk, foreningsliv og i andre sammenhenger ble det slik at det representanter fra den ene fløyen var for, var de andre som oftest imot. En gang hadde de sluttet å spille på lag og nykommerne på arenaen fortsatte med det.

Nye innflyttere. Som ung prest hadde jeg Gunnar Lislerud som min biskop. Han sa at det var én type konflikt det ofte kom noe godt ut av. Det var når det ble store utbygginger og nye boligfelt i en menighet. Det kunne skape spenninger mellom urinnbyggerne og innflytterne i begynnelsen, men det førte også ofte til at tilstivnede former, relasjoner og konflikter ble brutt opp på grunn av nye menneskers engasjement og involvering.

De nye er ofte uten historie om gamle forhold og kan være med på å sette sammen nye konstellasjoner som før tradisjonelt ikke hadde så mye med hverandre å gjøre. En del prester har også opplevd tilsvarende da de kom ny til ei bygd. I ønske om å knytte kontakter og bygge opp relasjoner, har mange invitert mennesker uten å vite at de egentlig tilhørte ulike miljøer og fløyer.

Det er en stor risiko ved å møtes. Man kan komme til å oppdage at man liker hverandre.

Egen eller arvet konflikt. Alle opplever å komme opp i situasjoner som er konfliktfylte. De fleste krangler vi opplever har oppstått i vårt eget liv, i våre egne relasjoner, via noe vi selv er del av eller er engasjert i. Vi vet hva det handler om, hvem det angår, hvor mange som er involvert og hvorfor det er blitt slik.

Noen konflikter går det altså an å arve. De oppstod ikke i vårt eget liv. De ble startet av andre, vi har ikke oversikten over saken eller alle det berører eller hvorfor det er slik. Likevel er det en historie, forhold og relasjoner som berører oss og påvirker våre holdninger, valg og følelser. Det er sympatier og antipatier som har vært der i generasjoner som vi bare har vokst inn i.

Det er nye generasjoner som skal arve noe etter oss. Arv handler om mye mer enn kroner og øre. Det handler også om verdier og holdninger, det handler om åpne eller lukkede never som står i forbindelse med åpne eller lukkede sinn. Det blir alltid nok av ting vi må forsøke å finne gode løsninger på. Da hadde det vært en god start å kvitte seg med de konflikter vi måtte ha arvet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke