Nyheter

Generasjon perfekt

Foreldre er rollemodeller for barna sine. – Husk det, skriver Kristin Breda.

Med fare for å bli stemplet som moralistisk – vi er i ferd med å bli et ekstremt materialistisk og kroppsfiksert samfunn og jeg er bekymret for hvordan det påvirker oss.

Jeg er bekymret for hvilke verdier vi gir videre til våre barn – gjennom hva vi voksne kommuniserer og praktiserer i hverdagen. Ønsker vi å være et samfunn hvor enkeltindividet blir målt på vellykkethetskala – ut fra om man har de rette merkeklærne, den rette vesken eller skoene? Om man deltar i Birken, om man er slank nok, trener nok, ser pen nok ut? Botox i leppa til mor og pupper i konfirmasjonsgave til datteren?

Propaganda. Vi oversvømmes med propaganda om hvordan vi skal se ut, hva vi må ha og hvem vi bør være.

Det er ikke et ukeblad med respekt for seg selv som ikke veksler mellom artikler om mat, slanking, trening, moter, mat, slanking, trening, moter.

Sånn fortsetter det:

• Motebildet strekker seg langt inn i de sunne aktiviteter; treningsutstyr må også ha visse kvaliteter, altså visse merker og priser. Sykkelritt er en lang rekke av riktig utstyrte menn og kvinner.

• Barnehagepersonell forteller at småbarn under tre år blir behandlet som om de var dukker. De blir utstyrt med flotte merkeklær som de pyntes opp med før de skal i barnehagen – og når de hentes av foreldrene skiftes de på slik at de er rene og pene på veien hjem.

• Skolebarn mobbes fordi de ikke har de riktige merkeklærne.

Mobbere må uansett stoppes uansett hva de mobber for. Men verdien av ting, hvordan vi ser ut og hva vi har, har en tendens til å overskygge verdien av hvem vi er og vår blotte eksistens.

Mammas kropp. Mange er de kvinner og mødre som til stadighet snakker om eget utseende med venninner og familie - de er for tykke, skal slanke seg, ikke spise, har du prøvd det nye pulveret, den og den dietten. Kostholdet i familien preges av den som for tiden er på en eller annen diett. Mamma spiser ikke mat sammen med barna og familien – hun skal ha noe helt annet. Vi slanker oss før ferien, i ferien og etter ferien.

Det er virkelig paradoksalt at vi klager på prisen på melk og brød – men er villige til å betale skyhøye kilopriser for piller, pulver, energidrikker og slankedrikker.

Vi klager på skattenivået, er i ferd med å få en offentlig fattigdom i de varige investeringer i skoler, sykehjem, sykehus, veier, jernbane og offentlige bygg og virksomhet generelt – mens våre kjøpesentre, hoteller og private kontorbygg har en standard og et vedlikehold som enhver kommunal vaktmester kan misunne.

Vi er selv villige til å prise opp nivået på boliger ved å by over hverandre i eiendomsmarkedet. Våre standardkrav til egen privat bolig ligger i verdenstoppen, vi pusser opp og bytter ut.

Hva gjør dette med oss og barna våre? Det er selvfølgelig viktig å holde seg i god form. Det er lurt å bruke kroppen aktivt slik at vi klarer å leve godt liv. Det er bra å sørge for et sunt og næringsriktig kosthold. Det er helt greit å kjøpe klær og ting vi trenger.

Men vi er langt forbi det sunne og nødvendige. Shopping er blitt en ferieaktivitet. Det er helt utrolig hvor mange ting vi kan klare å kjøpe.

Og dette sniker seg inn i språk og livsstil. Vi klager på ting vi burde, eller ikke burde gjøre. Så gir man seg selv og andre dårlig samvittighet for det livet man lever.

Hvis barn fra de er helt små stadig hører de voksne – som tross alt er rollemodeller – snakke om og se at de går på dietter, ikke spiser det samme som dem og sammen med dem, påvirkes de. Barna kan lett blir for opptatt av hva de ikke kan spise istedenfor hva som er et sunt og godt måltid.

Hvis vi voksne alltid må handle nytt eller bytte ut ting som fungerer godt, lærer vi barna opp til et forbruksnivå som er unødvendig høyt.

Men kanskje det farligste er hva våre handlinger representerer og som vi lar prege oss. Det vi som barn lærte var viktig, lever vi gjerne etter når vi blir voksne også.

Hva kan vi gjøre annerledes? Barn vil selvfølgelig ha det andre barn har. Og foreldre blir i dag som til alle tider stående i barn og unges forventningspress. Det er en krevende, men helt sentral foreldreoppgave å velge hva barn skal få eller ikke få og begrunne det klokt. Å ikke ha penger til dyre klær og ting kan være en reell årsak til at svaret blir nei. Samtidig kan det være like viktig å begrunne avslaget i verdivalg man tar i familien. Foreldre kan gi uttrykk for at de ikke ønsker å bruke så mye penger på dyre klær når man kan få kjøpt billigere som fungerer utmerket. Man kan si at man heller vil spare penger til å reise på ferie, eller noe annet som gir familien felles opplevelser. Skaper foreldre trygghet og stolthet rundt de valgene som tas om disponering av familiens midler og tid, vil barna lettere kunne stå med rak rygg og selv begrunne på samme måten.

Spise sammen. Det samme gjelder forholdet til seg selv og egen kropp. En sunn livsstil med jevn aktivitet og fornuftig kosthold er tilstrekkelig til å forebygge livsstilssykdommer. Det er dette man må snakke sammen om i familien. Hvis noen vil trene mye og elsker sport, er det supert. Men å bruke mat for å justere følelser, er et dårlig verktøy. Sørg for å spise måltider sammen, legg vekt på at de skal være hyggelige og sunne. Unngå prat om slanking, sørg for at riktig mat og mengde er tilgjengelig og at du selv lever som du preker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter