Nyheter

Frykten for å bli avvist

Tør du ikke åpne deg helt for partneren? Da er sjansen stor for at du går glipp av virkelig kjærlighet, ifølge parcouch Torbjørn Nordvoll.

Alle er vi sårbare individer. Vi kan virke tykkhudet mange ganger, men innerst inne er vi følsomme og sårbare med tanke på om vi føler oss elsket, akseptert og regnet med. Spesielt kjennes dette som en stor utfordring for de av oss som tenker om seg selv som «brent barn» og som derfor er redd for å ta sjansen og elske igjen.

«Hvis man vil lykkes i kjærligheten, må man investere både følelser og energi. Åpne seg, bli sårbar, risikere å bli avvist og tape. Det enkleste kan være å la være å satse, ikke blottlegge følelser og være trygg alene! Hvis man aldri går i den gode dybden, nettopp fordi en holder igjen av frykt for at partneren skal slutte å elske, begynne å forakte og miste respekten hvis man åpner seg helt, da vil en ikke kunne oppleve den kjærligheten en drømmer om. Mange kommer aldri dit fordi de ikke engang klarer å være åpne ærlige overfor seg selv om sitt liv og seg selv. Kanskje går vi inn i et forhold med en slags rolle, en vil jo vise seg fra sin beste side, og kanskje vi til og med er på vårt aller beste akkurat i den settingen slik at vi kanskje undertrykker sider ved oss vi er redd partneren vår ikke vil synes om. Jo lenger inn i et forhold en kommer, jo mer trygg bør en føler seg, men fordi en har bygd et justert bilde av seg selv, blir det ofte vanskelig å tre fram med sitt sanne jeg. Da kan det gå galt, hvis frykten for å vise seg sårbar er større enn frykten for at forholdet kan gå i stykker. Dette handler mye om selvbilde og egenkjærlighet eller mangel på selvaksept.»

Dette skriver en kvinne på 38. Hun har erfart noe av dette på godt og vondt.

Mye står på spill. Når livet har lært en noen lekser, om å bli avvist, utnyttet eller vraket, eller at en har investert alt og tapt, da blir en ekstra sårbar og det er det mye som står på spill når en igjen gir kjærligheten en sjanse. Muligheten for at det igjen kan skjære seg er til stede, men samtidig har en kanskje i seg drømmen og håpet om fellesskap med en som elsker en som en er. Noen velger å forbli singel etter slike erfaringer, og det har jeg også stor respekt for, men jeg lar meg stadig imponerer av mennesker som ikke gir opp kjærligheten og drømmen om et godt samliv. Noen av dem er gift for tredje gang og stråler. Men de vet bedre enn mange av oss, hvor stor fallhøyden er, og hvor dristig det er å gå på et nytt samlivsprosjekt. Og de vet hva det koster av mot og vilje, til å tørre å tro, håpe og satse på at historien ikke gjentar seg.

Brent barn skyr ilden. Mennesket er sårbart fra vugge til grav. Men det menneske som ikke har opplevd masse betingelsesløs kjærlighet i oppveksten, ikke hatt bestevenner fra barnehagen av, ikke sluppet unna den nådeløse mobbingen i skolegården og heller ikke sett hvordan mor og far viser hverandre kjærlighet, det menneske er nok mer sårbar enn de fleste. En slik ballast gir ikke akkurat tro på mennesket, på relasjoner og på kjærligheten. En blir ekstra sårbar for avvisning og da er det ikke så rart at vi holder litt igjen. Vi blottlegger oss ikke for tidlig eller for mye, og vi binder oss ikke for sterkt til den andre. Noen ganger holder en ubevisst ting tilbake, andre ganger holder en bevisst saker og ting tilbake av frykt for å bli avvist. Det handler ofte om den erfaring en har gjort i tidligere forhold.

For mye av oss selv for tidlig. Det er allikevel viktig at vi våger å vise vårt sanne jeg med alt det vi er og har med oss, men at vi gjør det såpass sent at en plattform av kjennskap og tillit mellom de to er etablert. Samtidig må dette komme tidlig nok slik at den andre kan ta et valg før for mye er investert i forholdet. Holder en for mye tilbake i en tidlig fase er det vanskelig å bli skikkelig kjent med hverandre og dermed vanskelig å få til å utvikle kjærlighet. Kommer en derimot busende med alle sine svakheter og lave tanker om seg selv for tidlig og brått, vil den andre aldri få muligheten til selv å oppdage personen deg, på fritt grunnlag. Det er en balansegang her som det er verdt å snakke om og reflektere over, og som kan gjøre oss litt bedre forberedt på møte med kjærligheten. Ingen er perfekt, men ingen liker vel egentlig perfekte mennesker, for de gir oss andre så lite slingringsmonn i livet.

Livet er et risikoprosjekt som krever investering. Ja, det er risikabelt å elske og bli elsket. Ja, det forutsetter at en byr på seg selv og tar sjansen på å bli avvist og såret. Det er ikke helt enkelt dette med samliv, men det er mulig å få til også for de som er ekstra sårbare. For det ene så er det viktig at vi hele tiden tenker at det ikke bare er jeg som er sårbar og som tar noen sjanser med å elske uten sikkerhetsnett og masse reservasjoner, min elskede har det mye godt på samme måten. Det andre er at en må prøve å skille erfaringer en har, fra ens egen person. En er ikke et dårlig menneske fordi en har gått på noen smeller i livet. Mange ganger ble det bare sånn, andre ganger var en simpelthen ikke helt herre over egen samlivssituasjon, andre ganger var det rett og slett den andre som ikke holdt mål. Tenk stadig tanken: jeg er elsk verdig, fordi jeg er den jeg er, et menneske av kjøtt og blod, med et bankende hjerte

Gi kjærligheten tid . Mitt råd er å bruke tid på å nærme seg hverandre og del stadig mer av deg selv etter hvert som forholdet utvikler seg. Det er ofte en «katastrofe» med disse raske sammenflyttingene (eller raske ekteskapsinngåelsen for den saks skyld) der en deler alt av liv og tid sammen lenge før kjærligheten er etablert og kjennskapet til hverandre er absorbert og akseptert. Fordelen med å vente både vinter og vår, ja, alle årstidene, er at da gir hverandre en fair mulighet til å utvikle kjærlighet uten alle mulige påkjenninger som et for tidlig ekteskap/samboerskap påfører en. Kjærlighet tåler mye mer enn den tidlige forelskelse, nysgjerrighet og begeistring. Ta sjansen på kjærlighet, nærhet og åpenhet, men vær klok og ta deg tid. En skal ikke si alt som er sant, men det en sier skal være sant. Noe kan vente, men del mye av tanker og følelser med hverandre, på den måten blir en veldig godt kjent. Gi den andre en mulighet til å oppdage deg!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter