Nyheter

Før søndagen – for siste gang

Hva har søndagens prekentekst med en missekonkurranse å gjøre?

Til søndag skal prester over landet preke over Markus 7, 31-37, hvor Jesus får en døv til å høre. Sist gang dette var prekenteksten, var for tre år siden. Da behandlet Vårt Land den ved å skrive om en missekonkurranse for døve kvinner. «Tiaraer, kjoler og skråstilte bånd. Alt var som i Miss World, bortsett fra én ting: Ilaria Galbusera kunne ikke høre at hun ble utropt som vinner.»

I over 20 år har Vårt Land laget journalistikk ut av søndagens prekentekst. Nå er det slutt.

– Å lage journalistikk ut av søndagens prekentekst kunne kanskje bare skjedd i Vårt Land. Som oftest har vi hentet ut et poeng fra bibelteksten, og absolutt ikke alltid hovedpoenget, som vi har forstørret. Tanken har ikke vært å tolke teksten, men å gi noen andre innfallsvinkler, sier tidligere Helg-redaktør Une Bratberg.

På tide å gi seg

Hver fredag siden 1992 har Vårt Land hatt spalten «Før søndagen». Sidene har bestått av tre ulike elementer: Selve prekenteksten med tilhørende lese­tekster, Tekstverkstedet, som er en tolkning gjort av faste spaltister, samt en artikkel som hovedelement.

Men fra neste fredag legges spalten om. Journalistikken forsvinner. I stedet får Tekstverkstedet bedre plass.

– «Før søndagen» var en glimrende idé og har vært en spalte med masse gode saker. Vi har imidlertid hatt hver enkelt prekentekst på bordet mange nok ganger til at det journalistiske potensialet er tatt ut, og da er det på tide å gi seg, sier tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim.

Grovt brød

Hvordan lager man egentlig journalistikk ut av søndagens bibeltekst? Tidligere redaktør i Vårt Land, Bjørn Markussen, var blant de første som arbeidet med Før søndagen. Han forklarer fremgangsmåten slik:

– Hvis teksten handlet om livets brød, så kunne vi for eksempel velge å lage en sak på brødets posisjon i ulike deler av verden. På den samme teksten kunne vi også ha laget en sak om hvordan helsesøstre gjennom 72 år har fått unger til å spise grovt brød og ikke loff, for eksempel ved å vise frem tidligere helseplansjer.

– Men hva er poenget med det?

– Mange har gjerne hørt om livets brød så mange ganger at de ikke hører teksten lenger. Når de da har lest Vårt Land på fredagen og kommer til kirken på søndagen, ser de plutselig teksten i et nytt lys – og hører den.

– Kan temaene bli for smale?

– Det kan de helt sikkert, men å ha en trang ramme å være kreativ innenfor, skaper ofte bedre ideer enn om man er rammeløs. Min erfaring er at dersom man er tro mot rammen, blir resultatet ofte bra. Det er nok av dem som angriper bibeltekster på en tradisjonell måte.

Vekt på trosliv

Knut Grønvik, prest i Lommedalen, var den som kom opp med ideen da han tidlig på 90-tallet jobbet som journalist i Vårt Land. Før søndagen ble til da Vårt Land gjorde en nysatsning på fredagsavisen for over 20 år siden.

– Før den tid hadde det vært én side med tekstverksted hvor blant annet Eyvind Skeie var blant skribentene. Vårt Land hadde også bilaget Tegn, som kom én gang i måneden og som jeg redigerte. En del av dette stoffet ble med over i «Før søndagen». Fra da av hadde vi kun lagt journalistiske krefter i kirkepolitikken og i de teologiske stridsspørsmålene. Nå ble det også lagt vekt på spiritualitet og trosliv, sier Grønvik, som siden starten har vært fast spaltist i tekstverkstedet.

Den biten skal ikke forsvinne, forsikrer Tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim. Tekstverkstedet skal nå få bedre plass. På én side skal Knut Grønvik, Elisabeth Kristiansen, Per Eriksen og Kjersti Gautestad, Norheim ta seg av tekstgjennomgangen.

– På litt lengre håper vi også å kunne presentere en mer forbrukerorientert kristenlivsspalte, sier Jordheim.

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter