Flere tar vinterens ferie i nord

En ørn skuler på oss fra en holme som skipper Gunnar Skjeseth har stoppet ved. Han plystrer og får et skviiik til svar, men ørnen virker først uinteressert i silda som Skjeseth hiver ut. Men den har tiltrekningskraft. Snart er det fire fugler av det flotte slaget rundt båten, ti meter fra oss på det korteste. To av dem holder på å kollidere i lufta i jakten på gratis lunsj.

Passasjerene, tre briter fra Lancaster, roterer i båten for å følge fuglene med kamera.

– Dette er villmark, konstaterer Kevin Thompson.

Litt tam villmark, kanskje. Ørnene er foret godt. De fikk også mat på Skjeseths første tur i dag, med en gjeng russere ombord.

Våt hund. Lofoten har lenge trukket turister om sommeren. Nå kommer flere og flere om vinteren, slik fiskerne tidligere kom i hopetall til Lofotfisket. Engelskmenn er blant de ivrige som vil se nordlyset. Det har ikke Jillian Bradshaw, Cath Thompson og ektemann Kevin fått oppleve. De startet i Tromsø med blant annet overnatting på fuktig reinskinn i lavvo.

– Det lukta våt hund, sier Cath og smiler.

– Jeg syntes det var komfortabelt. Good fun, sier ektemann Kevin.

– Hvorfor drar dere på ferie til Lofoten om vinteren?

– For å erfare snøen, fjordene og nordlyset. Dette er en spesiell ferie for oss. Her får vi erfare noe vi ikke får andre steder. Folk er spesielt vennlige, og de snakker jo engelsk på et høyt nivå alle sammen, sier Kevin Thompson.

Trollfjord. Gunnar Skjeseth i Lofoten Explorer startet med havsafari på fulltid i fjor. Nå er han blant dem som skummer fløten av vinterturismen med et snitt på 45 turister i uka. Han blar i passasjerlista si og konstaterer at de fleste som kommer på denne tiden av året er par i 40-50-årene fra utlandet. Mange fra Nederland de siste ukene. Få nordmenn.

630 hestekrefter sparker oss fram i 30 knop på flatt fjordgulv videre innover Øyhellsundet. Vi er pakket inn i isolerende flytedresser, lue, votter og vindbriller for å kjøre åpen gummibåt. Ørnesafarien inkluderer en tur til Trollfjorden.

– Får vi se troll? spør Kevin med et smil.

– Du er ikke den første som spør, svarer skipper Skjeseth og smiler tilbake.

De bratte fjellene går rett i sjøen langs den trange fjordarmen. Dette er norsk fjord med stor F. I går gikk et ras med is rett i sjøen, ikke langt unna båten, forteller Skjeseth.

Stengt, men åpent. Reiselivet har flest tilbud til turistene innerst i Lofoten der Hurtigruten anløper. I fiskeværet Å, ytterst i øyriket, er restaurantene stengt. Et stort skilt ønsker spesielt italienere velkommen til Museo dello stoccafiso, Tørrfiskmuseet, men det er også stengt mens det pusses opp. Men naturen holder åpent – og Fiskeværsmuseet. Museumsbestyrer Alf Jonassen viser oss rundt.

– Japanske turister tror at barn som blir unnfanget i nordlys blir spesielt vakre, sier han og smiler mens han viser oss rundt i fiskeværet mens kulingen fra Vestfjorden blåser dit den vil.

– Stemmer det?

– Nei, det vet jeg ikke, sier museumsbestyreren og trekker på smilebåndet.

De fleste vinterturistene er nordeuropeere, mener han.

– Det er folk som er lei sommerliv og mas. Kanskje vil de ha litt uvær også? spør Jonassen.

Sjarm i kuling. Alle turistene vi observerer i Å har kamera. Også kjærestene Fiona Ferre og Mathieu Schoenderffer fra Frankrike der de rusler med hendene i lomma, godt kledde for å takle regnbygene. De bor på herberget og lager maten selv.

– Hva er inntrykket av Lofoten?

– Vi har ikke sett noe slikt før, sier Fiona Ferre.

– Men været er dårlig?

– Det er fremdeles vakkert her. Vi må bare akseptere været. Det er en del av sjarmen, sier Mathieu Schoenderffer.

Bølgeryttere. I Skjeseths gummibåt rir vi på havbølgene over Austnesfjorden når vi returnerer fra safarien. Båten hopper mot Svolvær. Det er som å ri en hest.

Hav, bølger, fjell, fjord, ørn og fart. Det ble full pakke på britene i dag. Herr Thompson takker for turen:

– Ørnene var godt trent.