EM-vertens brutale bakside

I mai ble årets homoparade i Kiev avlyst. Umiddelbart etter pressekonferansen om avlysningen, ble homoleder Svyatoslav Sheremet banket opp rett foran øyene på sjokkerte pressefolk. Om to uker skal Ukraina vedta en lov som skal gjøre det ulovlig å si ordet «homofil» offentlig. Nå har Tysklands første åpne homofile fotballspiller, Marcus Urban, engasjert seg for å få Angela Merkel til å bruke Fotball-EM som en anledning til å stoppe forslaget.

– Som Ukrainas hovedhandelspartner bør du gi president Viktor Yanukovych et «rødt kort» ved å nekte å delta i EM og oppfordre ham sterkt til å fordømme denne loven, skriver Urban i et brev til den tyske forbundskansleren.

Nå bekymrer menneskerettighetsorganisasjoner og fotballfans seg for årets EM-sluttspill, som begynte i Polen og Ukraina i går. Tidligere i uka kunne vi i BBC-dokumentaren «Hatets arena» se fotballsupportere fra Ukraina og Polen som gjorde nazihilsener på tribunen, banket opp asiatiske supportere og lagde apelyder til mørkhudede spillere.

Ingen tar grep. – Det er veldig lite bevissthet om at rasisme er et problem på fotballbanen i Ukraina, sier Andreas Umland, som er førsteamanuensis i Øst-Europa-studier ved Kyiv-Mohyla Academy i Ukraina og forsker på nasjonalisme og høyreekstremisme.

– Problemet er at verken myndighetene eller samfunnet tar tak i dette, og derfor ser vi rasistiske og nasjonalistiske symboler mer åpent i Ukraina enn i andre land, sier Umland.

Han tror ikke det er flere høyreekstreme i Ukraina enn i andre land i Europa, men mener problemet er at det ikke er oppmerksomhet rundt at dette ikke er akseptabelt, slik det er i Vest-Europa. Ukraina har hatt en stor krise de siste 20 årene. En gjennomsnittlig ukrainer tjener rundt 200 euro i måneden, og matprisene er omtrent på samme nivå som i Tyskland.

– Folk har nok med å overleve, og rasisme på fotballbanen er ikke på agendaen, sier Umland.

Han understreker at det finnes høyreekstreme i alle land, også i Norge, men at forskjellen er at vi har en offentlig debatt og organisasjoner og institusjoner som formidler at rasisme ikke er greit.

– Derfor kommer dette mye tydeligere til uttrykk i Ukraina, som når supporterne viser nazihilsner på tribunen. Vi så slike uttrykk i Vest-Europa på 70-tallet også, forskjellen er at vi har tatt et oppgjør med det.

Ukraina i baklås. – Det er urettferdig å sidestille Polen og Ukraina, sier Jahn Otto Johansen, forfatter og tidligere utenriksredaktør i NRK.

– Polen er i dag et sivilisert land. Selvfølgelig er det høyreekstreme der også, men det har vi jo også i Norge.

Han hevder at rasisme ikke er noe utbredt problem i Polen, men at Ukraina derimot har store problemer.

– Ukrania har gått i baklås. Det som er skremmende, er at i den konflikten som pågår mellom tidligere president Julia Timosjenko og den nåværende presidenten og hans folk, gror det frem de skumleste holdninger og bevegelser.

Da Johansen sist var i Ukraina, forteller han at han mange steder kunne få kjøpt Hitlers «Mein Kampf» og en ny utgave på ukrainsk av «Sions vise protokoller».

– Når ungdom vokser opp med dette, blir de helt uberegnelige. Det henger igjen så mye skit fordi unge mennesker har i Ukrania ikke fått noen som helst opplæring i hva som har skjedd og hva som ligger til grunn for nazismen.

Latent rasisme. Ukraina var tidligere en del av Sovjetunionen, og Pål Kolstø, professor i russlandstudier ved Universitetet i Oslo, forteller at rasisme offisielt ikke fantes i Sovjetunionen, og at det derfor var lite som ble gjort for å bekjempe rasisme på grasrotnivå.

– Det har vært en latent rasisme fra gammelt av i Ukrania, fordi innbyggerne ikke er lært opp til at man ikke skal gjøre sånne ting. Den ukrainske staten gjør ikke nok for å holde det under kontroll, og da er det lett for uregjerlige krefter å komme til overflaten, sier Kolstø.

– Som vi så i reportasjen til BBC, gikk supporterne løs på tilhengere av sitt eget lag. Men andre ord var det rein rasisme, ikke fotballpøbelvold.

Kolstø forteller at utenlandske studenter som var i Moskva i sovjettida, ble utsatt for mye trakassering, samtidig som Sovjetunionen var et gjennomkontrollert samfunn.

– Nå er de tidligere sovjetstatene mye mindre kontrollerte samfunn og da kommer rasismen lettere til overflaten, fordi de sosiale og moralske sperrene ikke finnes, hevder Kolstø.

Toppen av isfjellet. Organisasjonen Fotball mot rasisme i Europa (Fare) rapporterer om 62 tilfeller av rasisme og hatkriminalitet på ukrainske fotballtribuner i perioden fra september 2009 til mars 2011. I 51 av tilfellene ble det brukt rasistiske eller fascistiske symboler. I Polen blir det rapportert om 133 episoder i samme tidsperiode. 56 av dem var bruk av rasistiske eller fascistiske symboler, mens 36 var antisemittiske.

I rapporten skriver Fare at de regner med at disse tallene bare er toppen av isfjellet, og at de syns det er skremmende hvor organiserte hendelsene synes å være. Organisasjonen skal ha 30 observatører tilstede på kampene i EM og har også satt opp et telefonnummer som publikum kan ringe for å rapportere inn uønskede hendelser.

Overdrevet. Andreas Umland mener det er et stereotypt bilde av Ukraina som har kommet fram i vestlige medier den siste uka, og forteller at ukrainske fotballag blant annet har spillere fra både Brasil og det afrikanske kontinent.

– Det skjer at motstanderlaget lager apelyder til mørkhudede spillere, men i det store og det hele opplever ikke disse spillerne store problemer. Og det er ikke farlig for fotballsupportere å komme til Ukraina, hevder Umland.