Den uforklarlige ondskapen
Nyhetssidene ligger oppslått og Alvdal-saken har fanget tiåringens interesse. Hva skal en pappa fortelle ved frokostbordet?
Mange voksne føler så sterkt ubehag, at de ikke orker å lese alle sakene om overgrepene i Alvdal. Men det er viktig å snakke med barna om det – på deres premisser. Og ikke la ditt eget ubehag prege samtalen for mye, skriver Hanne Strømsvik.
Håkon Mosvold Larsen
Det er vanskelig å ta inn omfanget i denne saken – både at overgrepene er begått av barnas omsorgspersoner og at de har invitert andre inn. Og det har ikke bare skjedd én gang, men vært gjentagende hendelser – ja så ofte at det unormale er blitt det normale for disse barna.
Ubehaget ved disse grove overgrepene er så stort at mange voksne blar forbi når detaljene blir brettet ut. Det er vanskelig å tro at det kan være sant og mange kjenner behov for å beskytte seg mot realitetene. Hele sannheten kjenner vi ikke og det har ikke falt noen dom, men det som er kommet fram i retten av håndfaste bevis i form av filmer og opptak har bekreftet at dette ikke er oppspinn eller fantasi fra et barnesinn. Det er realiteter og ikke til å komme forbi.
Forbered barna. De som har uført overgrepene er voksne. De er også foreldre og omsorgspersoner for barna det gjelder, noe som gjør det ekstra vanskelig å svare når tiåringen spør. Det er ikke en fremmed mann som har vært slem. Saken kan ikke defineres bort fra vår verden. Ugjerningene er begått av en mor, en stefar, en nabo – familie og kjente. Og tiåringen får det med seg.
Bestill abonnement her
KJØP