Nyheter

De som aldri blir sett

At far nektes omsorg til sitt barn på grunn av en egenrådig mor og manglende regelverk, er forferdelig, skriver «farmor».

«Slipp pappa til» heter en artikkel i Vårt Land den 26.10.12. Jeg kaster meg over den – full av forventning: Her er de vel endelig med, i alle fall hos Vårt Land sin familieterapeut? Nei, ikke her heller. Bortglemt. Tilsidesatt. Som vanlig. Den gruppa som har det aller vanskeligst, blir faktisk ikke nevnt. Blir aldri nevnt. Alle vet at denne gruppa finnes, alle vet at det gjelder et ikke ubetydelig antall barn – og likevel: de blir værende i skyggen – barna som mødre med vitende og vilje holder borte fra far og fars familie. Hvorfor skal de stadig fortsette å være så usynlige? Hvorfor står ikke våkne fagfolk og journalister fram med kritiske spørsmål om ivaretaking av deres rettigheter? Hvorfor roper ikke våre barnevernsinstitusjoner/organisasjoner opp om manglende lovverk til å ivareta disse barnas rettigheter? Hvorfor synes disse familietragediene å være borte fra lovgivernes tanke og handling? Det at enkelte mødre satser på å frata barnet all kontakt med far og fars familie – må da være et uhyggelig overgrep på en av deres viktigste og mest fundamentale menneskerettigheter? Hva sier våre politikere? Hvordan sikrer de for eksempel at den nye barneloven som nå er ute på høring, ikke også kan bli brukt som brekkstang for enda mer urettsmessig adskillelse av far og barn?

Sverting. Fra mitt nærmiljø kjenner jeg til flere fremstøt fra mødre som tar seg til rette. I ett tilfelle var metoden å sverte far og fars familie mest mulig før rettssak, et annet var å legge stadig nye hindringer i veien for regelmessig samvær mellom far og barn. Et tredje var å kutte all besøkstid med far for deretter å flytte med barnet til en annen landsdel. Små barn kan ikke stå opp mot dette.

Savner lov. En lov som kunne sette effektiv stopper for slikt, er en mangelvare i kongeriket. Stadig mislighold av samværsrett kan visstnok føre til overflytting av foreldreansvaret, men en så dramatisk omregulering for barnet er det vel få fedre som ønsker å gjennomføre.

At en far som ønsker normal kontakt med barnet sitt skal kunne nektes dette på grunn av en egenrådig mor og et manglende lovverk, er ganske forferdelig. Her må både media, redaktører og journalister – og ikke minst Stortingspolitikerne – se det ansvaret de har for å stå opp for rettighetene til nettopp disse barna. En fars evne til omsorg og nærhet er like ønsket, verdifull og omfattende som en mors.

Farmor

Kjære farmor

Takk for engasjert brev om et svært viktig tema. Til familievernkontorene kommer det ofte foreldre som har lignende erfaringer. Foreldre som er i konflikt med hverandre, og som ofte også beskylder hverandre for alt fra dårlig omsorgsevne for felles barn, til bebreidelser om utroskap, vold og trakassering. Hva som er sant og usant er ofte ikke lett å vite.

Vedvarende konflikter som går utover foreldres evne til å vise god omsorg for barnet og respekt for den andre forelderen, er ødeleggende for barn. Barna elsker begge foreldre og blir stående midt mellom de voksnes konflikter. De kan kjenne seg forpliktet til å velge side, eller å støtte begge. De får et ansvar de ikke skal ha. På sikt kan barna få forstyrret utviklingen av sin tilknytnings- og relasjonsevne. Foreldre har et stort ansvar til å løse sine konflikter på en så lite belastende måte som mulig for barna.

Men både mødre og fedre kan oppleve at den andre forelderen kan sette kjepper i hjulene for trygt og godt samvær med barna sine. Men du har også rett i at det sannsynligvis er flere fedre enn mødre som opplever dette, først og fremst fordi det fortsatt er slik at barn etter foreldres samlivsbrudd oftest blir boende fast hos mor. Dette er riktignok under endring, da langt flere foreldre enn for noen år tilbake avtaler delt bosted og sørger for å samarbeide tett og godt om barna i hverdagen.

Krav på samvær. Lov om barn og foreldre (paragraf 42) er klar på at barn har rett til samvær med begge sine foreldre selv om foreldrene lever hver for seg. Det er ifølge den samme paragrafen foreldrene som har gjensidig ansvar for at samværsretten er oppfylt. Men det er ingen lov som forbyr den ene forelderen å flytte innenlands selv om samvær er avtalt. Både den barnet bor hos og den barnet ikke bor hos kan flytte fritt i landet, men er pliktig å varsle om dette senest seks uker før flyttingen.

Paragraf 43 i samme lov sier at den av foreldrene som barnet ikke bor hos, har rett på samvær med barnet dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt. Omfanget av samværet bør avtales ut fra hva som er best for barnet, og da må forskjellige aspekter tas med i vurderingen. Dersom samvær ikke er best for barnet er det retten som må avgjøre at det ikke skal være samvær.

Det er helt riktig som du sier at dersom den som har foreldreansvaret hindrer at en samværsrett kan gjennomføres, kan den som har samværsretten kreve ny avgjørelse i retten om foreldreansvaret. De fleste fedre ønsker ikke å gå til retten med dette, og heller ikke at barnet skal bytte bosted. Det er imidlertid noen fedre som har erfart at de, når de får foreldreansvar og daglig omsorg, kan tilby en avtale om en samværsordning som sikrer at barnet også er mye sammen med sin mor.

LES MER: Alle tidligere Du&jeg-saker finner du her

Når løsning uteblir. Vårt samfunn har et prinsipp om at foreldre i stor grad har rett til, og oppfordres til, selv å finne gode løsninger rundt egne barn. De fleste foreldre klarer også dette, selv etter krevende og opprivende samlivsbrudd. Noen foreldre klarer imidlertid ikke å få til et godt samarbeid om felles barn. Det er svært sørgelig både for barna det gjelder og familiene rundt som ikke får treffe hverandre på en slik måte, og med det omfanget, som oppfattes som riktig og godt. De som ikke klarer å finne de gode løsningene og etterleve dem, vil ofte også aktivt boikotte rettsavgjørelser de er uenige i.

Noen foreldre har dårlig omsorgsevne, og det har kanskje vært brukt vold eller trusler i familien. For mange av disse barna er det mer risikofylt for deres utvikling å leve midt i vedvarende og ødeleggende konflikter enn å leve med kun den ene forelderen, som kan kanskje like gjerne være far som mor.

Alle familier som strever med samarbeidet kan be om hjelp fra et familievernkontor til å finne bedre løsninger og forståelse for hverandre og barna. For den beste løsningen er at foreldre klarer å samarbeide respektfullt og finne gode samværsordninger for barna.

Skriv dine meninger og del dine erfaringer med samlivsbrudd på Verdidebatt.no. Her kan du også lese flere innlegg fra Kristin Breda.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter