Nyheter

Bygger landet med hjelm

LES MER OG SE BILDER: En hjelm symboliserer handlekraft og folkelighet. Men ikke alltid.

Juletrær skal hugges. Motorveier sprenges fram. Oljeplattformer skal åpnes. Statsbudsjettmilliarder drysses ut.

– Vi vil bygge landet, sier Erna Solberg – og velger en blå hjelm, en tydelig politisk markering.

– Vi skal bygge landet, sier Jonas Gahr Støre stadig vekk – og poserte­ nylig i LOs kulørte magasin med knallrødt hodevern av plast.

I sum er de nærmest en politisk kunstutstilling – alle toppene som gjennom tidene er blitt fanget av kamera med vernehjelmen på.

Handlekraft

Selv en glatt politiker i motvind kan utstråle handlekraft når hjelm og vernebriller kommer på plass, mener de som kjenner feltet. Og der storindustri i sin tid rustet, kunne et nederlagsdømt lokalsamfunn få litt nytt mot når statsministeren kom på visitt. Med hjelm.

– Hjelmen er selve symbolet på at politikerne faktisk er ute på gølvet – på oljeplattformer der verdier hentes opp eller i en skog der tre felles, sier Trond Blindheim, rektor på Markedshøyskolen.

Omdømmeeksperten vet hvorfor regjeringssjefer og statsråder griper til en vernehjelm:

– Hjelmen forteller at «vi kommer til dem som skaper verdiene» og «vi skal forvalte dem godt».

Valgforsker Frank Aarebrot sier mang en akademikerstatsråd fra Arbeiderpartiet kan få en «nær-gølvet-opplevelse» om han får en hjelm på hodet på et bedriftsbesøk.

– Det hele kan bli svært så stilfullt, mener professoren i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Oldtidens myke

Hjelmens opprinnelse spores tilbake til helt andre ­aktiviteter enn politisk omdømmebygging. 900 år før Kristus fant ­assyriske soldater ut at hodet trengte­ vern når de dro ut i krigen. Uten hjelmen – som ble laget av tykt lær – kunne et svingende sverdhogg eller en dirrende pil mot hodet lett bety døden.

Assyrernes lærhjelmer, og senere bronsehjelmer, ble forbedret av særlig korinterne og romerne. For krigen er alle hjelmers mor. I atskillig nærere tid – under første verdenskrig – fikk både franske, tyske og britiske soldater endelig en stålhjelm i standardutrustningen.

Også i fredstid ble hjelmen en vinner. Kunne man beskyttes mot krigens farer med hjelm, kunne den også brukes i andre sammenhenger. Slik ble vernehjelmen støpt. Og sykkelhjelmen. Og lære-å-gå-hjelmen for barn i ettårsalderen.

Men for politikerne er hjelmen noe mer enn vern. Den er et hodeplagg fullt av symbolske synergieffekter.

Regissøren.

Hans Kristian Amundsen er en erfaren kjenner av sjangeren. Han leder i dag Aps apparat på Stortinget. Men før det var han statssekretær og nærmeste profileringsekspert for Jens Stoltenberg.

Og statsminister Stoltenberg var en real storforbruker av hjelm.

– Hjelm symboliserer trygghet, sikkerhet. Du tuller ikke med slikt, hverken på sykkel, byggeplass eller i fiskeriindustri. Det er ikke mulig å komme utenom hjelmen i politikken, forklarer Amundsen.

– En politiker får seg en smell om han ikke går med hjelm?

– Absolutt. For det blir alltid tatt et bilde. Og noen steder må faktisk hjelmen være på. Det handler jo om sikkerhetsregler, svarer Amundsen.

«Helt galt»

Han kjenner også de politiske hjelmbrukerne fra den andre siden. Hans Kristian Amundsen var sjefredaktør i avisen Nordlys da Stoltenberg hentet ham til hovedstaden, og som journalist i mange år har han sett politikere gå på trynet med hjelm.

Amundsen minner om at det finnes bilder der man ser kombinasjoner av hjelm og påkledning «som i hvert fall ikke er en plussfaktor.»

– Rare hjelmer, kombinert med hvit frakk eller kjeledress som er litt for liten, hjelm som sitter litt for «tight». Det er slikt man aldri ikler seg om man kan velge helt selv. På foto kan det gå helt galt.

Forarbeidet teller

Derfor tar apparatet rundt en statsminister eller statsråd vanligvis alle forholdsregler der oppdraget kan bety omgang med verneutstyr:

– Her må arbeidet i forkant være godt. Du må ha snakket med bedriften, forsikret om at klærne som skal være på er i passe størrelse. At hjelmen er prøvd – og sitter godt.

– Har du måttet involvere deg i dette?

– Ja, jeg har mange ganger vært med i forarbeidet. Det er viktig. Et stygt bilde varer evig – et nøytralt forsvinner. Hjelmen som ikke passer, den lever!

Rektor Blindheim kjenner rådgivernes mønstre. Han mener å vite hvorfor regjeringssjefer og statsråder oppsøker arenaer som krever hjelm:

– Blir det ikke vist fram bilder av politikere med vernehjelm, har ikke turen ut på «gølvet» noen verdi. For når politikere bruker hjelm, må det fotograferes – signaler blir sendt.

Professor Aarebrot er enig:

– Et vellykket bilde understreker budskapet. Derfor går Erna Solberg med hjelm når hun besøker verft på Sunnmøre og snakker om den viktige, maritime industrien.

På med hjelmen!

Hjelm blir også­ brukt for å lege politiske blemmer. Som da Jonas Gahr Støre ble for ordrik om bruken av norske oljeressurser. Aps nyvalgte leder ble tolket dit hen at olje kunne bli liggende på havbunnen.

Alarmen gikk. For LO – som organiserer oljearbeidere – ble det viktig å fortelle at Arbeiderpartiet og LO står sammen.

Derfor inviterte LO-leder Gerd Kristiansen med seg Støre til en olje­plattform i Nordsjøen. Her sto de sammen om budskapet, hånd i hånd. Og selvsagt med hjelm på hodet: Jo, oljen skal opp.

Alt ble filmet av NRK og sendt på Dagsrevyen.

– LO var nok fornøyde, sier Blindheim.

Men politisk hjelmbruk var også en slager da norsk politikk var langsom, og det rent faktisk handlet om å bygge landet. Norge hadde sine store industristeder, der det i hver familie var noen som jobbet skift.

På 1960-, 70- og delvis 80-tallet var ikke politikerbesøk på verft eller fabrikkgulv så gjennomfotografert og massekommunisert som i våre dager. Men en relativt sosialdemokratisk statskanal kunne likefullt servere mange minutter lange innslag fra slike utflukter.

Hjelm-Willoch

Daværende statsminister Odvar Nordli kunne nesten minne om en gruvearbeider, da han iført hjelm ble fanget av et kamera på Svalbard. Også Nordlis etterfølger viste seg fram med plast på hodet. Kåre Willoch poserte villig på en oljeplattform.

– Jeg kan ikke fordra den hjelmen, kommer det åpenhjertig fra storforbruker av hjelm i politisk sammenheng: Magnhild Meltveit Kleppa.

CV-en til den tidligere Sp-profilen rommer en rekke ministertitler. Hun avsluttet statsrådskarrieren som samferdselsminister, noe som førte­ henne til anleggsplasser over det ganske land.

– Privat er det faktisk ytterst sjelden jeg i det hele tatt bruker et hode­plagg. Derfor likte jeg aldri å ha på hjelm.

Knapt noen epoke er så full av arkiverte hjelmbilder som da de rødgrønne styrte. Tre partier skulle selge politisk innsats.

En regjering med rødfarge i kunne ikke unngå det som fikk politisk hjelmbruk til å akselerere: Tøffe­ helse,­ miljø og sikkerhetskrav (HMS). Disse kravene slår også inn i Høyre, påpeker Aarebrot.

– Se bare når Høyre-politikere skal felle juletrær. Oslo-ordfører Fabian Stang kan sage juletreet til London uten hjelm, for han skal bare posere­ med sagen for fotografene. Statsminister Erna Solberg kom i fullt verne­utstyr fordi hun skulle sage.

Om sagingen i november i fjor sa regjeringssjefen dette:

– Faktisk var det litt tungt, eller det vil si man må ha litt rytme for å få det til. Jeg har bare sagd veldig små juletrær før.

Og det uten hjelm med sagflisvisir.

Taktisk folkelighet

Så snart Magnhid Meltveit Kleppa var på et oppdrag der det til daglig var strenge sikkerhetskrav, kom firmaet fort fram med hjelm og vernedress.

– Men det var vel noen gode sider ved dette: Medieoppslag der ministeren var ute i hverdagslivet?

– Ja, det gjør seg jo med variasjon i bildebruken. Det var jo større ­­interesse fra pressen når det var hjelm og annet verneutstyr inne i bildet.

– Var bilder med hjelm taktisk planlagt?

– Nei, det kom av seg selv. Det var så innkodet i virksomheten at besøkende skulle ha slikt på.

– Men en regjering som vil være folkelig, kan ha god nytte av et album med bilder av statsråder med hjelm?

– Ja, det er jo avgjørende viktig for en regjering å vise at den også er ute blant folk, svarer Kleppa.

Fra fylkesmannskontoret i Rogaland avslører hun at hjelmfølelsen satte seg i kroppen:

– Det var en stor lettelse å endelig kunne ta av hjelmen etter endt oppdrag. Men følelsen hang i. Gjerne en time etterpå gikk jeg med følelsen av at hjelmen ennå var på hodet.

Bygger identitet

Ap-strategen Hans Kristian Amundsen er det pressen gjerne kaller en spinndoktor: En som regisserer politikk.

– Når du tenker nøye etter – hjelper det med hjelm i politikken?

– Da må svaret mitt bli nei. For det skal mye til at det blir helt naturlig. Hjelm og dress med slips er jo aldri det. Du ser at her møtes skrivebord og virkelighet. Da er ikke dette noe som bygger identitet og tillit, sier han og utdyper:

– Du må kunne legge rør for å bli oppfattet som rørlegger. Du jukser deg ikke til identitet med hjelm. Det er ikke mulig.

Valgforsker Aarebrot tror heller ikke den politiske hjelmbruken beveger velgerne.

– Det skulle mer til for å få en Høyre-­mann som jobber i industrien til å stemme Arbeiderpartiet enn å se Jens vandre rundt med hjelm.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter