Nyheter

Barn som fortjent?

Hva gjør man når ens voksne barn bor hjemme, men ikke hjelper til?

Hei.

Jeg er far til to sønner – 17 og 19 år. Jeg har i utgangspunktet et godt forhold til begge. De er bra gutter, flinke nok på skolen, liker å engasjere seg (stort sett) og oppleves som sympatiske og trivelige. Det som er blitt problematisk for meg er at eldstesønnen fortsatt bor hjemme, noe som har ført til langt flere irritasjonspunkter oss i mellom og som tidvis oppleves så belastende at jeg får mest lyst til å hive ham rett på dør.

Nødvendige gjøremål. Han ble ferdig på videregående i fjor. Siden har han bodd hjemme, har hatt noen strøjobber, men ønsket først og fremst å ta et hvileår etter strevsomme skoleår. I løpet av dette året er han blitt mer og mer passivisert. Han sover ofte lenge og oppfører seg som om han befinner seg på et hotell. Han vasker ikke klærne sine og bidrar lite med nødvendige gjøremål. Når han gjør noe, er det alltid fordi vi spør, aldri på grunn av eget initiativ. Og ofte når vi spør, svarer han ja, men det blir likevel ikke gjort, selv ikke etter at jeg har tatt det opp. Dette kan irritere meg noe grenseløst, noe han selvsagt merker og som har ført til at vi ofte er på vakt overfor hverandre.

Vil flytte hjemmefra. Jeg er blitt en form for overvåker og kontrollinstans, og trives dårlig med denne rollen. De gode stundene vi har hatt er blitt langt mer sjeldne. I det hele tatt er jeg blitt mer amper og det får også yngstesønnen vår lide for. Jeg og kona mi ble enige om at han skulle få bo gratis etter videregående. Vi så på det som helt naturlig og tenkte at det blir galt om vi skal tjene penger på barna våre, men nå lurer jeg på om beslutningen var feil. Han har ennå ikke bestemt seg for hva han skal gjøre til høsten. Han har søkt på studier i andre byer, men sier også at det er aktuelt å bo hjemme i ett år til. Kona mi er ikke like irritert og fortvilet som meg, og ber meg om å dempe meg litt slik at forholdet til sønnen ikke blir permanent ødelagt. Hun sier at han uansett vil flytte hjemmefra om et år eller to og synes vi skal være glade for at han vil bo hjemme ennå en stund. Selv vurderer jeg nå å si rett ut at han må finne seg et annet sted. Jeg vil selvsagt ha et godt forhold til sønnen min, men etter eller annet er blitt grunnleggende feil og noe er nødt til å skje.

Med hilsen en tiltagende frustrert og irritert far.

Til en frustrert far.

Takk for brev og for at du gir oss del i dine frustrasjoner overfor din eldste sønn. Du gir oss innblikk i det som i disse dager er blitt en aktiv diskusjon mange steder og som omhandler i hvilken grad barn og ungdom i dag er blitt bortskjemte og utakknemlige.

Barn som fortjent. Vi kan generelt si at vi som foreldre får de barna vi fortjener. Det vil si at hvis det er noe vi misliker sterkt ved våre barn, kan det være et lurt å starte med å se på oss selv og hva vi har gjort for at de er blitt slik. Det er selvfølgelig også andre forhold som virker inn – bedre økonomiske forhold, lav arbeidsledighet og mindre behov for forpliktelser og oppgaver for ungene.

Med utgangspunkt i at adferden til sønnen din er noe dere som foreldre må ha bidratt til, kan det være en idé å ta en god prat med ham om hva det er du reagerer på og hva du tenker kan ha bidratt til at dere nå ofte kommer i konflikt. Han har allerede merket din irritasjon og det er bedre å legge den på bordet enn å la ting skure og gå.

En viss rett. For sønnen din er det viktig å vite hva du irriterer deg over og for deg er det nyttig å høre hvordan han opplever situasjonen. Det er godt mulig at han med en viss rett opplever din irritasjon som urettferdig. Det er jo dere som har tillatt ham å bo gratis og som ikke har stilt mer krav til praktiske bidrag fra hans side.

Kompromiss. Jeg ser ut fra brevet ditt at du er mer bekymret og irritert enn kona di. Det er ikke uvanlig at ektefeller opplever dette forskjellig og inntar ulike posisjoner for å veie opp for hverandre. Hvis du beklager deg over sønnen din, kan det være at hun ser grunn til å forsvare ham eller berolige deg med at det vil gå bra. Ta en prat og finn ut hva dere er uenige og enige om. Hvis dere i stor grad er uenige, må dere likevel bli enige om et kompromiss som dere kan stå sammen om når dere snakker med ham. Og hvis målet deres er å oppnå endring, krever det at dere formidler felles forventninger til ham. Tenk igjennom hva dere vil formidle og hva dere vil oppnå. Er det viktig å få ham ut av huset eller er det viktigst å få ham til å ta mer ansvar hjemme? Kanskje svaret er begge deler.

Letteste vei. Voksne ungdommer som har minimalt med forpliktelser, vil som regel utvikle en tendens til å ta lite ansvar og forvente at noen andre ordner livet både praktisk og økonomisk. Hva ellers? De er som oss andre – vi er lystsøkende av natur og vil som regel velge letteste vei om vi ikke erfarer at det å påta oss forpliktelser er en viktig del av livet og gir andre typer glede. Vi har av natur lett for å bli bortskjemt.

Den største utfordringen for foreldre i dag er at de ikke trenger å kreve så mye av barna sine. Vi kan betale oss ut av husarbeid og vi har både tid og ressurser til å stille opp for ungene sent og tidlig. Gjennom skole og aktiviteter blir vi formanet om å være tilstede og stille opp for ungene så det ikke skal gå dem ille - og det er det jo ingen som vil.

Å lære opp barn og unge til å gjøre husarbeid og oppgaver i hjemmet er en jobb i seg selv. Mange foreldre velger letteste vei ved å gjøre ting selv i stedet for å mase på ungene. Det går både raskere og er mer smertefritt, men det fratar ungene mulighet til å bidra og til å lære viktige ferdigheter for å klare seg selv. Når disse forpliktelsene ikke er etablert før ungdommene er voksne, kan det kreve ekstra innsats.

Tyngde bak kravene. Jeg vil oppfordre dere til å legge tyngde bak kravene. Det er fullt mulig å ta bort goder for å fremme noe dere vil endre. Hvis den voksne sønnen deres ikke vil hjelpe til, er det fullt mulig å "ta betalt" for tjenestene han får. Som du sier; hjemmet deres er ikke noe hotell. En ting er at han irriterer deg og bidrar til at du blir amper både mot han og mot din yngre sønn. En annen ting er hva som er bra for han. Hva lærer han av å bo hjemme og i stor grad bli forsørget i voksen alder?

Konfliktfylte forhold. Du skriver at du ønsker å ha et bedre forhold til sønnen din. Noen ganger kan nærhet kreve en nødvendig avstand. Hvis dette plager deg i den grad det gjør, vil jeg råde dere til å legge til rette for at han prøver seg ut på egen hånd året som kommer. Ingen i familien deres vil tjene på at du og han utvikler et konfliktfylt forhold. Og kanskje trenger han en dytt for å komme seg ut av hjemmet. Han tar ikke skade av det. Ved å kreve av ham det samme som han må bidra med om han hadde bodd alene, både praktisk og økonomisk, kan dere gjøre det mer attraktivt for ham å flytte. Da kan han styre seg selv.

Lykke til med samtalen!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter