Verner om kirkens fortid og fremtid

Sist søndag slapp han endelig til på en prekestol – i Kongsberg kirke. Oldefaren hans, predikanten Edin Holme, var den første lekmannen som fikk forkynne fra en kirkelig prekestol her i landet.

– Det gjør meg veldig ydmyk å kunne stå i oldefars tradisjon og tale til en menighet fra en prekestol. Men det gjør meg også litt stolt, for det var jo dette jeg en gang drømte om å utdanne meg til, smiler Jørn Holme.

Verdifulle jobber. Vårt Land treffer riksantikvaren under et besøk i embets medfør i den 250 år gamle kirken i Kongsberg. 51-åringen lot seg ikke be to ganger da han fikk mulighet til å holde søndagsprekenen i denne kirken, som han – sammen med Oslo domkirke – regner som det viktigste kirkebygget for nasjonens historie etter reformasjonen. Riksantikvaren var for øvrig også med på bispemøtet i fjor høst.

– Angrer du på at du ikke ble prest?

– Nei, det var greit at det ble juss. Det er kanskje ikke så stor forskjell på å tolke loven og skriften? Jeg har uansett vært heldig som har fått jobbe med verdier, både i PST (Politiets Sikkerhetstjeneste, red.anm.), som politiker i Venstre, og nå som riksantikvar, sier Holme.

Kirkehistorie. Som riksantikvar har 51-åringen fått ansvar for å bevare 900 av landets 1.600 kirkehus som er undergitt antikvarisk forvaltning, herunder alle kirker bygd før 1850. Det har han ikke noe imot, det er en gammel lidenskap som nå er blitt jobb.

– Når familien var på biltur på 1960-tallet, måtte vi stoppe ved alle gamle kirker vi kom til. Det hender jeg gjør det fremdeles, også utenom jobben, smiler Holme.

– Hva er det som er så interessant ved kirkene?

– De er våre fremste representanter for opp til 1.000 års håndverk, byggeskikk, kunst, arkitektur og kulturhistorie. I fravær av borger og slott var det kirkebyggene som ble prioritert. Derfor forteller de historien om oss selv og vår kultur.

Les mer om Jørn Holme i torsdagens Vårt Land.