Det var ingen synlige premierenerver da Sigmund Grovens såre munnspilltoner og Iver Kleives lette anslag på flygelet, åpnet den første konserten på høstens turné i Asker kulturhus sist torsdag. Sangen het «Heimover», og repertoaret deres handler mye om det: Å søke hjem til det kjente og opprinnelige. Til røttene, til hjerterøttene. Også de som har med forholdet til Gud å gjøre.
– Noen av de fineste sangene og tonene har kristen og kirkelig opprinnelse. Jeg føler meg aldri nærmere Gud enn når jeg spiller eller hører slik sang og musikk, sier Iver Kleve og får bekreftende nikk fra de to kollegaene og vennene.
Variasjon og inspirasjon. Under konserten gikk de tre telemarkingene rett fra «Bruremarsj fra Seljord» til jødiske «Hava Nagila», og derfra like ubesværet til Bachs «Ave Maria» og Lina Sandells «Blott en dag». Når jeg treffer trekløveret etter konserten, bekrefter de at de liker mye forskjellig musikk. Men at de også har sine personlige favoritter.
– Jeg har alltid hatt en stor forkjærlighet for de religiøse folketonene og visene, forteller Bratland.
Sigmund Groven minner om at repertoaret hans spenner vidt. Men også han sier han har et stort hjerterom for de åndelige sangene.
Bach viktig. – Lykkes man med å foredle det som kan frembringe ånd, oppleves det som absolutt alt stemmer, sier munnspilleren.
Iver Kleive nikker, og henviser til Bach - komponisten han hevder la grunnen for flere av salmenes typiske trekk.
– Det ligger en voldsom kraft i Bachs musikk, og det er et godt eksempel på at det ikke trengs ord for å formidle evangeliet, sier Iver Kleive.
Les hele intervjuet i mandagsutgaven av Vårt Land