– Jeg synes ikke 33 år er så veldig ungt, jeg, sier Storvik allerede før hun har funnet stillingen i lenestolen.
Sist uke ble hun ansatt som sjefredaktør i Dagsavisen, sidestilt med dobbelt så gamle Arne Strand.
– Kjenner du ikke bitte litt på følelsen av panikk?
– Nei, da hadde jeg ikke søkt eller sagt ja til jobben. Men det er klart, jeg føler en viss nervøsitet.
– Du har fortid fra RV og Rød ungdom. Nå møter du kanskje forventninger om å være noe mer… skal vi si korrekt?
– Der er Dagsavisens fortid interessant. I begynnelsen var arbeiderbevegelsen veldig opprørsk. Det handlet om å være en motmakt. Siden har maktstrukturen endret seg, men jeg tenker at det å se ting nedenfra, å være kritisk til makten, egentlig er Dagsavisens tradisjon, svarer Storvik. Hun vil at avisen skal provosere på reportasjeplass.
På bildet som ble sendt ut i forbindelse med ansettelsen, ser hun rett inn i kamera med et intenst blikk.
– Har du «killer-instinkt»?
– Jeg er ikke redd for å bruke makt der det er nødvendig. Jeg er veldig målrettet. Men når jeg hører ordet «killer-instinkt», tenker jeg på en som tråkker på andre for å nå sine mål. Min erfaring er at når du jobber som leder, er du helt avhengig av å få med deg de andre på laget for å få til et godt resultat. I en avis er det jo andre enn sjefene som faktisk lager avis til leserne, sier Storvik.
I papiravisen mandag kan du lese hvordan Kaia Storvik opplevde møtet med Kristen-Norge gjennom vikariater i Vårt Land.