‘Mama Kari’ har landet for godt

KRISTIANSAND LUFTHAVN KJEVIK:– Nå er det godt å være hjemme.

84 år gamle sier Kari Evjen Olsen har bestemt seg for å flytte hjem til Norge og Mandal. Med tunge kofferter og lett hjerte kom veteranmisjonæren torsdag formiddag hjem fra Haydom-sykehuset i Tanzania.

Glede. Selv om kvinnen som ved sykehuset i Haydom gjerne ble kalt for Mama Kari, ikke har med seg alkohol, tobakk eller andre tollpliktige varer, kommer hun ikke tomhendt.

– Når jeg ser tilbake på årene i Haydom, er det all gleden jeg først og fremst husker. Det har vært et liv fylt med glede, sier hun og forteller at hun den siste måneden stort sett har vært opptatt med seremonier og avskjedsselskap.

Familieprosjekt. Misjonssykehuset i Haydom har på mange måter vært et familieprosjekt. Misjonssambandet bygde sykehuset, og den første lederen for sykehuset var «Mama Karis» svigerfar, Olaf Evjen Olsen.

I 1961 overtok Karis mann Ole Halgrim Evjen Olsen. Da han døde i 2005, var det sønnen deres Øystein som ble sykehusdirektør, en stilling han hadde fram til 2010.

– Det er litt rart, sier Kari om da hun som siste av Evjen Olsen-familien flyttet ut av boligen ved sykehuset.

– Vil ikke være til bry. I dag er sykehuset fristilt fra Misjonssambandet, men en rekke grupper i Norge sørger for økonomisk og faglig støtte til det.

– Hvorfor flytter du til Norge nå?

– Tiden er inne. Jeg vil ikke bli inventar på Haydom. Fram til nå har jeg gjort nytte for meg. Jeg er redd for at jeg skal bli til bry for dem der nede. De skal slippe å bære meg ut, sier hun, og får støtte av datteren Bjørg når hun skal fortelle om oppbruddet fra Haydom.

Veiprosjekt. Haydom er mye mer enn et sykehus, og de ansatte der er mer enn misjonærer. Når Kari Evjen Olsen skal trekke fram en spesiell hendelse fra sine år i Tanzania, forteller hun om en episode som illustrerer kombinasjonen helse, misjon, nødhjelp og utviklingsarbeid.

– På slutten av 1990-tallet var det hunger, altså sult, i området. Spesielt i de mest fjerntliggende strøkene var det mange som ikke fikk mat. Siden det heller ikke var veier til disse områdene, kom de seg ikke til sykehuset når de trengte helsehjelp. I denne situasjonen fikk vi til et «work for food»-prosjekt, der arbeiderne fikk betalt i mat. Gjennom dette prosjektet fikk vi bygd vei helt ned i Yaeda Chini-dalen, sier hun.

Fest. – Da veien var ferdig, var det stor fest. Sammen med en lokal evangelist tok jeg initiativ til en gudstjeneste for å feire. Dette var annen påskedag. Like før hadde jeg mottatt en pakke med juletraktater, som var blitt forsinket i posten. Jeg glemmer aldri når folk danset med disse traktatene over hodet, smiler hun.

– Kommer du til å reise ut til Haydom for å se hvordan det går med arbeidet?

– Det har jeg ikke tenkt. Nå er jeg ferdig der nede. Jeg er kommet hjem, sier Kari Evjen Olsen.

For sikkerhets skyld har hun husket å fornye sin oppholdstillatelse i Tanzania.