Lar seg nagle til korset

Flere centimeter lange stålnagler borer seg gjennom hender og føtter. Smerten er ubeskrivelig, og det er også meningen.

Ruben Enaje berget livet i en dramatisk ulykke og gjorde en avtale med Gud. 50-åringen holder seg til avtalen han gjorde med sin redningsmann.

– Det skjedde i 1985. Jeg arbeidet på en bygning, da jeg falt fra tredje etasje. Alt jeg rakk i fallet var å si «Min Gud!», forteller Enaje i et intervju som er lagt ut på Youtube.

Nede på bakken prøvde han å finne ut noe i kroppen var brukket.

– Etter noen minutter var jeg i stand til å bevege meg. Jeg var intakt og hadde ingen skader. Jeg sa: «Takk, Gud. Han berget meg».

Hindre infeksjon. Ruben Enaje forteller sakte og rolig hvordan avtalen med Gud ble inngått. Filippineren er den mest kjente og mest erfarne av mennene og kvinnene som hvert år lar seg korsfeste i en spesiell seremoni i byen San Pedro Cutud, som ligger 70 kilometer nord for Manila.

Langfredagens lidelsesrite er blitt en turistattraksjon og en mediebegivenhet med et stort antall skuelystne. Det økumeniske nyhetsbyrået ENI opererer med et publikumstall på opptil 50.000.

Hovedpersonene bærer tunge trekors gjennom byen før de spikres fast med flere centimeter lange nagler dyppet i sprit for å hindre infeksjon i de blodige sårene. Lengden på spikrene varierer noe, alt etter hvilken kilde man bruker. Trolig er de mellom fem og ti centimeter lange.

Piskes til blods. Antallet korsfestelser varierer fra år til år. Tradisjonen omfatter også en prosesjon hvor en rekke mennesker pisker seg til blods. For tre år siden ble så mange som 23 menn og to kvinner naglet til trekors bare i denne byen. Lignende seremonier arrangeres flere steder i landet.

En rekke større nyhetsmedier har opp gjennom årene dekket den bisarre begivenheten.

– Jeg er redd, sa Ruben Enaje til CNNs medarbeider like før han skulle korsfestes for ni år siden.

Holder ut. TV-stasjonens utsendte beskriver en leilighet, hvor det er flere bilder av Jesus på korset. Et krusifiks er plassert midt på et alter i Enajes bopel.

– Når du har avlagt en ed, holder du ut smerten uansett hva den gjør med deg, sier Enaje.

Til daglig arbeider han som skiltmaler.

Avtalen med Gud gikk ut på at han skulle la seg korsfeste 20 år på rad. Men senest i fjor gikk nye smertebilder av Ruben Enaje verden rundt.

Syk søster. Den katolske kirke tar sterk avstand fra korsfestelsesseremoniene, som for lengst er blitt en årviss langfredagstradisjon. Korsfestelsene er del av en folkelig katolisisme, hvor hensikten er å ære Gud, minnes Jesu korsdød eller å blidgjøre Herren til å utrette mirakler.

I fjor var Mary Jan Mangom den eneste kvinnen som lot seg korsfeste i landsbyen San Juan. Til Boston Globe forteller 35-åringen at hun har gjennomført den vonde seremonien hvert år siden hun var 18. Først gjorde hun det som en bønn om mirakuløs helbredelse av bestemoren, som var syk. I fjor gjorde hun det for sin yngre, kreftsyke søster.

– Jeg har sett at det virker. Bestemora mi ble god igjen, forteller hun.

Kopiere. Den katolske kirke fordømmer praksisen. Bispekonferansen i landet sier den spesielle påsketradisjonen har sine røtter i helt andre religioner enn kristendommen.

– De tror de vil oppleve spesielle velsignelser i året som kommer. Dette er ingen kristen tanke. Dersom du har Kristus i deg, er det velsignelse nok. Du trenger ikke kopiere det Han gjorde på korset, sier biskopenes talsmann Pedro Quitorio.

Indre visdom. Hva tenker Ruben Enaje når naglene hamres gjennom hånden?

– Det eneste som går gjennom hodet mitt, er Jesus Kristus. Han vil være med meg gjennom alt og hjelpe meg gjennom smerten, framholder firebarnsfaren.

CNN beskriver ham som en vennlig, høflig mann som gir inntrykk av å være i besittelse av en «indre visdom».

– Gud hører mine bønner. Når jeg ber til Ham, vil det ikke være lenge før han svarer, sier han.

Men ønsker Gud at han skal skade seg selv? Ruben Enaje rister på hodet og svarer at Gud beskytter ham.