Flere bindestreker – færre Hansen

Etternavn som slutter på «sen», er på vikende front i Norge. Samtidig har flere dobbelt etternavn, med eller uten bindestrek.

I 1994 var det 179.823 personer som het Hansen, Olsen eller Johansen her i landet. I dag, 17 år senere, er tallet 158.518, skriver Aftenposten.

Finere navn. Det som startet som en motebølge på 1800-tallet, nemlig å ta et etternavn med «sen»-endelse, er på retur. I 2002 hadde 26 prosent av alle nordmenn over 70 år slike etternavn. Blant nyfødte barn var andelen 20 prosent.

– Hovedforklaringen på fallet er både at de øvre lag av folket har finere navn som folk ønsker å ta etter, men også at «sen»-navn har vært vanlig så lenge at folk kvitter seg med dem, sier rådgiver og navneforsker Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå til Aftenposten.

Forekomsten av «sen»-navn faller raskere blant kvinner enn blant menn. Årsaken er at mange kvinner tar mannens navn når de gifter seg. Har mannen et «sen»-navn, beholder gjerne kvinnene sitt gamle etternavn.

Navnelov. Den nye navneloven fra 2003 har gjort det lettere for alle som ønsker å skifte etternavn. Siden da har man hatt lov til å gå tilbake til tippoldeforeldres navn hvis man ønsker seg et nytt etternavn.

– Fra og med 2003 ble det igjen lov å bruke bindestrek, noe som var populært blant borgerskapet på slutten av 1800-tallet. I 2010 var det hele 7,8 prosent av nyfødte barn som fikk etternavn med bindestrek, opplyser Ouren.