Alene ved bispegjerningens slutt

– 12. februar var jeg invitert til kirkekaffe hos en venn i nabolaget. Mens vi satt der, kjente jeg smerter i brystet. Først tenkte jeg at det bare var noe muskulært, men jeg brøt opp. Jeg gikk de få hundre meterne hjem til leiligheten, men da fant jeg ut av det var best å ringe legevakten, forteller Skjevesland.

Ikke dødsangst. Ambulansepersonellet tok en EKG, som viste at hjertet ikke fungerte slik det skulle. Derfor ble biskopen kjørt med ambulanse til hjertespesialistene på sykehuset i Arendal. Fire timer etter at han kjente de første smertene, var han operert.

– Hadde du dødsangst?

– Nei. Jeg hadde smerter, men ærlig talt var det ikke så forferdelig vondt. En sykepleier ba meg om å beskrive smertene på en skala fra 1 til 10, og da svarte jeg 6. Jeg var aldri redd for at jeg skulle dø av dette, sier Skjevesland, som flere ganger i løpet av intervjuet slår av «hjertevitser».

Mistet kona. 31. mai fyller han 70 år og går av som biskop i Agder og Telemark. Han går inn i pensjonisttilværelsen som enkemann. Kona Anne Katrine døde helt overraskende etter en ryggoperasjon for tre år siden.

– Har det vært tungt å være biskop etter at du ble enkemann?

– Jeg er alene på en helt annen måte enn tidligere. Jeg har ikke hatt noen å komme hjem til, så det har vært mye ensomhet. På den andre siden var jeg ikke uforberedt på at det kunne skje. Anne Katrine hadde vært plaget med leddgikt hele livet. Det påvirket selvsagt samlivet og familielivet vårt, sier Skjevesland.

– Døden en befrielse. – Vi hadde det godt sammen. Hun ønsket å være aktiv i min tjeneste, spesielt de første årene på Agder. Men etter hvert klart hun ikke mer. Det sier seg selv at det er en belastning for forholdet når den ene av ektefellene er syk. Situasjonen ga vårt samliv noen spesielle utfordringer, og Anne Katrines sykdom førte til at jeg måtte begrense min innsats på andre felt. Derfor ble det mye skriving og lesing hjemme for meg.

– Betyr det at savnet ikke har vært så stort?

– Selvsagt savner jeg henne. Samtidig er jeg glad for at hun nå har fått hvile. De siste årene av livet var hun utslitt. For henne kom døden som en befrielse, som hun egentlig så fram til, sier biskopen.

Les mer om Olav Skjeveslands tanker om 13 år som biskop i lørdagens papiravis.