Ungdommens glade råskap
Alle utlendinger har lukka gardiner er en varm Romsås-skildring som styrer klar av de mange fallgrubene i historier om flerkultur.
Drabantbyen og den beboere skildres på varmt og vakkert vis i(Foto: MisoFilm )
Det er ikke slik at drabantbyen er underrepresentert i norsk filmhistorie. Med Støv på hjernen (1959) og Sønner av Norge-filmene (1961 og 1962) skapte Øyvind Vennerød optimistiske samlivskomedier som kommenterte etterkrigsvelstanden. Drabantbyen ble, som støvsugeren og bilen, sett på som et fremskritt, noe som gjorde livet mer behagelig og harmonisk.
Fremmedgjørende
Da Vennerøds sønn Petter regidebuterte sammen med Sven Wam i 1976, fremstod blokkene på Bogerud som golde og umenneskelige, som et sted ment for sanseløse robot-konsumenter. Lasse og Geir, om to rebeller som ikke passer inn i denne steinørkenen, satte en ny standard for hvordan blokkbebyggelse beskrives på film. Man kjenner igjen stemningen i Jens Liens og Nicolai Frobenius Rykkin-skildring fra 2011, ironisk oppkalt etter Sønner av Norge-serien.
Bestill abonnement her
KJØP
